Vinranke ‘Zilga’

Beskrivelse av arten Vitis vinifera

10-20 m høy, kraftigvoksende, vakker klatreplante med brungule eller brunrøde greiner. Glatte, avrundete, hjerteformede, håndnervete, 7-15 cm brede blad med 3-5 lappet, grovt sagtannet bladkant og en lang bladstilk. Unge blad er svakt håret på undersiden. Flere sorter får røde høstfarger.

Duftende, 2-kjønna blomster i opprette, slanke topper i juni. Gule, blå, fiolette eller øde druer i hengende blomsterstander i september-oktober, alt etter sort.

Sortsbeskrivelse

Vitis vinifera ‘Zilga’ er en kraftigvoksende vinranke med lange skudd. Blåe middels store, sylinderforma druer, som sitter i middels store, kompakte klaser. Søt smak som minner om blåbær. Selvfertil. Svært god bæreevne.

Nye skudd kommer i mai-juni, og den vil blomstre i løpet av juni-begynnelsen av juli.. Når det er dannet nye, små drueklaser med kart, kan man gjerne fjerne bladskudd som kommer to ledd etter klasen for å få mest mulig sol ned til klasen. Høstetid for ‘Zilga’ er sist i september og brukstid er september og oktober.

Vekstkrav og klimasone

Vinranke gir modne druer på lune steder i klimatisk gode strøk av Norge. Vinranke vil ha en lun og varm, solrik vokseplass og helst en god, kalkrik, godt sandblandet, moldholdig jord.

Vinranke ‘Zilga’ tilrås plantet til klimasone H5.

Bruksområder

Sorten ‘Zilga’ er en god spisedrue og den er fin til saft og juice. Ikke egnet til vinlegging.

Vi spiser druer naturelle som forfriskning, i fruktsalat, til ost eller dessert. De har en fin smak og passer til fjærfe og stekt kjøtt. Bruksområdet er stort, og de er i tillegg dekorative på fruktfat. Vinranke er også en vakker, frodig klatreplante.

Allergifare

Vinranke forårsaker ingen problemer for pollenallergikere og astmatikere her i landet. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Beskjæring

Vinranken må beskjæres årlig, før veksten tar til, det vil si før sevjen begynner å flyte i planten om våren. Dermed unngås blødninger som vil skade planten. Beskjæringen bør helst skje før vinteren kommer, og det bør helst ikke beskjæres hvis det er fare for frost. Dersom beskjæringen skjer i i forkant av noen frostfrie dager og netter, så får sårene tid til å gro. Når druene er plukket om høsten, vil bladene etter hvert falle av, og i løpt av desember bør alle sideskudd klippes vekk. Da er vindruen i dypest hvile.

Beskjæring de første tre årene etter planting

Det første året etter planting må hovedskuddet skjæres tilbake. Det får drueranken til å vokse raskere og bli sterkere i årene som kommer.

Det andre året vil skuddet danne flere nye skudd. Fjern alle skuddene bortsett fra de to beste. De nye skuddene må beskjæres flere ganger gjennom hele vekstsesongen. Bind opp det sterkeste og tykkeste av de to skuddene til en bjelke, en vegg eller en tråd om høsten. Det andre skuddet fjerner du.

Det tredje året vil skuddet som fikk lov å vokse, bli til hovedstengelen, som vil danne sine egne skudd. Også disse må bindes opp.

Beskjæring etter tre år

Druene vokser i klaser på sidegreinene. De vokser bare på nye greiner, så sidegreinene som produserer druer, bør beskjæres før vinteren setter inn. Beskjær disse greinene til like over den første knoppen som viser tegn på utvikling. Dette er ofte den andre knoppen på greinen, siden den første knoppen som regel ikke utvikler seg. Pass på at det er en avstand på 20 cm mellom skuddene slik at druene får et godt vekstgrunnlag.

Beskjæring av druerankene om sommeren

I vekstsesongen bør alle overskytende knopper, som utvikler seg i bladhjørnene av en grein, beskjæres. Dersom det vokser små bærklaser på sidegreina, bør sidegreina skjæres tilbake til det andre bladet etter klasen. Hvis det vokser flere klaser, bør du fjerne alle bortsett fra klasen som vokser nærmest skuddet. Greiner uten drueklaser fjernes helt. Beskjæring om sommeren sikrer at druene kan vokse som de skal.

Formering

Vinranken kan formeres både med vedstiklinger og grønnstiklinger.

Sykdommer

Sorten er svært motstandsdyktig mot soppsykdommer.