Vi bruker cookies for å gjøre din opplevelse av nettstedet så bra som mulig. Ved å bruke dette nettstedet samtykker du i vår bruk av cookies.

Hjortesumak

Rhus typhina

Slektsnavnet Rhus er et gammelt gresk navn på planten, avledet av ordet for rød. Artsnavnet typhina betyr som ligner Typha; med henvisning til de unge, bladløse skuddene, som minner om bastkledde hjortetakker (typha cervina). Navnet «sumak» har arten med seg fra Amerika, der den først ble funnet nær elven Sumach. På svensk heter planten rönnsumak, mens den i England heter staghorn sumac.

Hjemsted/Opphav Hjortesumak er viltvoksende i de østlige delene av Nord-Amerika.

Høy busk/lite tre med få stivt opprette greiner, store ulikefinnete blad, særegne blomster og mørkt røde frukter. Allergivennlig plante for en lun, varm plass. Klimasone: H4.

Plantebeskrivelse

2-6 m høy, løvfellende, særbo busk eller tre med få, stivt opprette greiner og rotskudd. Kvisten er brunlig til gråbrun, tetthåret og med melkesaft. Kjegleformete, gulbrune sideknopper er dekket av 3-4 silkehårete skjell. Ulikefinnete blad med rust- eller gullhåret bladskaft, som står ut fra siden av skuddet. Det sammensatte bladet består av 11-31 småblad som er over 10 cm lange og som henger ned fra bladaksen. Småbladene er avlange til lansettformete, grovt sagtannete og håret som unge. Høstfarger i oransje til mørkt rød. Gulgrønne eller røde blomster i opprette, 15-20 cm lange i endestilte topper i juni-juli. Dunhårete, mørkt røde frukter i september-desember.

Vekstkrav og klimasone

Hjortesumak trives best på en lun, varm solrik plass i en noe tørr, sandholdig, godt drenert jord.

Busken tilrås plantet til klimasone H4.

Bruksområder

Den spesielle formen til hjortesumak gjør at den passer godt inn i atriumhager, forhager og mindre hager med strenge linjer. Plantene er svært åpne ved bakken, og de gir derfor god plass til lyng og andre planter som kan dekke jorda. Anbefalt planteavstand: 3-5 m.

Allergifare

Det er ikke påvist noen form for pollenallergier av hjortesumak i Norge. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Beskjæring

Sumak trenger lite beskjæring. Det er mulig å stamme opp plantene til små trær, eller å tynne i en tett bestand av nye skudd, som kommer opp etter kraftig beskjæring, slik at de gjenværende planter danner unormalt store blader.

Formering

Hjortesumak formeres enkelt ved å skjære av rotskudd. Planten sår seg lett.