Vi bruker cookies for å gjøre din opplevelse av nettstedet så bra som mulig. Ved å bruke dette nettstedet samtykker du i vår bruk av cookies.

Sibirertebusk

Caragana arborescens

Slektsnavnet Caragana, som er det mongolske navnet på slekta, betyr egentlig «svartøre», som igjen er navnet på en mongolsk reveart som holder til i områder hvor busken er viltvoksende. Artsnavnet arborescens betyr at den blir et tre. På svensk heter busken häckkaragan, og engelske navn er Siberian peashrub, Siberian pea-tree og Caragana.

Hjemsted/Opphav Sibirertebusk er viltvoksende i det sørlige Russland, Mandsjuria og Himalaya.

Høy, løvfellende busk eller lavt tre med stiv, opprett vekst, greiner med korkporer, ørebladtorner, likefinnete blad og gule erteblomster. Allergivennlig, vindsterk og nøysom plante. Klimasone: H8.

  • Sibirertebusk (Caragana arborescens)

  • Sibirertebusk (Caragana arborescens)

  • Sibirertebusk (Caragana arborescens)

  • Sibirertebusk (Caragana arborescens)

Plantebeskrivelse

5 – 6 m høy, løvfellende busk / lite tre med stiv opprett vekst. Busken er smal nederst og rund som en parasoll øverst om den får vokse fritt. Greinene med skruestilte knopper, er grønne og hårete som unge. Eldre greiner har uregelmessige, langsgående korkporer (lenticeller). Lysegrønne, likefinnete blad med 8 – 12 elliptiske, ca. 2 cm lange småblad og et endesmåblad som er omdannet til en kort brodd. Den spisse, tornelignende bladstilken blir sittende igjen ved bladfall. Små, børsteforma øreblad som omdannes til spisse ørebladtorner. Gule erteblomster i klynger i mai, senere sylindriske erteskolmer med mange, små frø.

Vekstkrav og klimasone

Sibirertebusk er en nøysom og vindsterk busk, som trives best på sandrik, noe tørr, mager, jord, pH 5,5-8, i full sol.  Den liker ikke tett og fuktig jord. På røttene sitter nitrogenfikserende knollbakterier som tar opp nitrogen fra lufta, og som omdannes til plantenæring (nitrat). Knollbakteriene hemmes av sterk nitrogengjødsling.

Busken tilrås plantet til klimasone H8.

Bruksområder

Busken brukes til klipt hekk, le og som frittstående busk. Planteavstand til hekk: 0,2 – 0,3 m og i gruppe: 2-3 m. Busken er utsatt for mjøldogg. I Norge plantes busken både i innlandet, i kjølige kyststrøk og i Nord-Norge.

Allergifare

Caragana er en allergivennlig slekt for pollenallergikere. Faktisk forårsaker ingen planter i erteblomstfamilien allergiske plager ved normal håndtering. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Beskjæring

Sibirertebusk tåler sterk beskjæring når som helst på året. Men sterk beskjæring fremmer mye nyvekst, noe som fører til angrep av mjøldogg. Mjøldogg er en sopp som lager et belegg på bladverket, og som virker skjemmende. Men soppen tar ikke livet av busken. Frittstående busker trenger lite beskjæring, En fornyelse busken, skjer ved at et par eldre greiner skjæres helt bort år om annet.

Formering

Sibirertebusk formeres med frø.

Sorter av sibirertebusk i handelen

Fjærertebusk ‘Lorbergii’ – Caragana arborescens ’Lorbergii’, som oppstod i Lorberg Planteskole i Tyskland i 1906.

2-3 m høy, med vaseform, hengende greiner og trådfine blad. Mest brukt som frittstående busk. Formeres med poding eller skuddstiklinger. Busken krever årlig skjæring, bl.a. må rotskudd fjernes. Klimasone: H7.

Hengeertebusk ‘Pendula’ – Caragana arborescens ’Pendula’

2-2,5 m høy, busk/lavt tre med sterkt hengende greiner. Busken podes, og høyden bestemmes av podestedets høyde. Brukes som frittstående, på kirkegårder eller i bed med lavere planter. Villskudd fra grunnstammen må fjernes regelmessig. Klimasone: H7.