Vårtysbast
Daphne mezereumSynonyme navn er vanlig tysbast og tysbast. Slektsnavnet Daphne er etter den greske nymfen Daphne, som for å unngå Apollons tilnærmelser lot seg forvandle til et laurbærtre (på gresk Daphne). Artsnavnet mezereum er en latinifisering av det persiske uttrykket mazeriyn, som betyr å drepe, og som viser til plantens giftighet. Det norske navnet har muligens sin bakgrunn i den norrøne guden Ty/Tyr, det vil si «Tyrs bast». På svensk heter planten tibast, mens vanlige engelske navn er Mezereon og Spurge Olive.
100-150 cm høy, løvfellende, opprett busk med seige greiner, rosa/fiolette blomster på bar kvist og røde frukter. Hele busken er giftig. Villig og hardfør plante. Klimasone: H8 i innlandet og H7 ved kysten.
Plantebeskrivelse
1-1,5 m høy, løvfellende busk med få, opprette, tykke, seige greiner med lysegrå bark, skruestilte mørke knopper og illeluktende ved. Tynne, lansettformete, 3-8 cm lange blad med lysegrønn overside og grågrønn underside, som sitter i toppen av skuddene. Rosa eller fiolette, velduftende blomster, som kommer på bar kvist (før bladene) tidlig på våren (mars-mai). Blomsten som består av fargete begerblad, mens kronblad mangler, sitter tett i tett oppover kvistene. Røde, giftige steinfrukter i juli-august. Fruktene er ikke giftige for fugler.
Vekstkrav og klimasone
Vårtysbast trives best på porøs, næringsrik, kalkholdig, jevnt fuktig, men godt drenert jord i sol og halvskygge.
Busken tilrås plantet til klimasone H8 i innlandet og H7 ved kysten.
Bruksområder
Daphne mezereum brukes i fjellhager, naturtomer og til frie hekker. Planteavstand i gruppe: 1-1,5 m og til hekk: 0,3-0,5 m. Busken tåler godt bymiljø. I Norge vokser den vilt på skyggefulle og kalkholdige steder i Sør-Norge opp til Nordland. I Jotunheimen finnes den helt opp til 1 250 moh.
Allergi- og giftfare
Vårtysbast er en allergivennlig plante for pollenallergikere. Men hele planten er giftig. Busken inneholder blant annet det giftige stoffet daphnin. Imidlertid er risikoen for alvorlige forgiftninger liten hos voksne, på grunn av buskens og de røde bærenes dårlige smak. Men barn kan få i seg deler av planten. Symptomer på forgiftninger er brekninger. Tysbast bør derfor ikke plantes i barnemiljøer. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.
Beskjæring
Tysbast tåler godt beskjæring. Siden tysbast forgreiner seg dårlig, bør den beskjæres årlig mens plantene er unge. Busken blomstrer på fjorårsskudd. Beskjæring bør derfor skje ei tid etter blomstring om våren.
Formering
Tysbast frøformeres for å unngå oppformering av virus. Busken er utsatt for virus. Utvalgte friske kloner kan formeres med stiklinger
Sort
Sorten Daphne mezereum ‘Alba’ har hvite blomster og gule frukter.