Aprikos

Prunus armeniaca

Slektsnavnet Prunus er et gammelt latinsk navn på slekta. Artsnavnet armeniaca viser til Armenia, men plantens opphavsland er noe usikkert på grunn av plantens forhistoriske dyrking. I Sverige brukes også navnet aprikos og i England brukes navnet Apricot.

Familie Rosefamilien (Rosaceae)

Hjemsted/Opphav Aprikos hører naturlig heime i Nord-Kina, Mandschuria, Turkestan og Mongolia. Treet ble dyrket ca. 3000 år før Kristus i Kina. Mye senere blir aprikos ført til Europa via bl.a. Armenia til hellas og Italia. Hvordan dette har skjedd er noe usikkert. I dag er du kun kultivarer (sorter) som dyrkes.

Middels stort, løvfellende frukttre med rund krone, glinsende grønne blad, hvite blomster og lysegul til oransjerøde frukter med god smak. Klimasone: H2-3. Flere sorter finnes.

Prunus armeniaca (Aprikos) Foto Havlis.cz

Plantebeskrivelse

3-8 m høyt, løvfellende tre med rund krone og glatte, glinsende, rødlige eller grønnlige greiner. Bladstilken som er 3 cm lang, har flere store kjertler. Nesten runde eller brede eggforma, noe tilspissete, inntil 10 cm lange og 5-8 cm brede blad.

Gule eller rødgule, 2,5 cm brede blomster, som kommer før løvsprett. Blomsten har rødbrune begerblad og kronbladene er først svakt rosafarget, senere blir de hvite. Blomstringa skjer i april-mai.

Frukta er nærmest rund, 4-8 cm bred, lysegul til oransjerød med en karminrød solside, og som har en god smak. Den 3 cm lange steinen løsner lett fra fruktkjøttet. Høstetid er august-september. Avlingsstørrelsen vil variere med sort.

Vekstkrav og klimasone

Aprikos er en kravfull plante som trives best i godt drenert, næringsrik, kalkholdig, sandblandet jord på en solrik, lun og varm plass.

Plomme tilrås plantet til klimasone H2-3.

Bruk

Aprikos plantes ofte ved et espalier i en vifteform (veggtre) eller som et frittstående tre på en lun, beskyttet plass. Aprikosfrukta kan spises friske, syltes eller tørkes. Fruktkjøttet er litt tørt, men svært velsmakende. Aprikos er et relativt friskt tre, men treet kan angripes av monilia og haglskottsyke.

Allergifare

Opplysninger om helseproblemer ved dyrking er ikke kjent i Norge. Men bjørkeallergikere kan utvikle symptomer ved inntak av aprikoser. Frøet i den harde kjernen anses som giftig om det spises i større mengder. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Beskjæring

Aprikos blomstrer på årsskudd (1-årig ved), og derfor skjæres ledegreinene i treet som skal bli topp og sidegreiner, tilbake på ettervinteren. Greinene skjæres ned til halvparten og bindes til espalieret. Dersom greina skjæres tilbake til et sted der det sitter 3 knopper sammen, vil den midterste nesten alltid være en bladknopp, som kan gi forlengelse av greina. Sidegreinene som skal bære frukt, skjæres over 5 til 6 knopper. De bør helst bindes ned i horisontal stilling for å sikre at bladknoppene ved grunnen bryter. Det er disse som skal gi skudd til bæring neste år. Sommer skjæringa går stort sett ut på å fjerne overflødige skudd. Alle skudd som skal bære frukt året etter, kuttes over 5-6 blad. Etter høsting skjæres alle skudd som har båret frukt, tilbake til de nye sideskuddene, som også må tynnes ut.

Formering

Aprikos er det vanlig å formere med poding.

Sorter

Selv om aprikos ikke dyrkes i noen stor skala her i landet, så finnes det en rekke sorter for den som er interessert. Noen sorter er selvfertile, andre ikke. Det er usikkert hvilke sorter som egner seg best til dyrking hos oss.

Aktuelle sorter kan være: ‘Early Moorpark’, ‘Henderson’ (ikke selvfertil), ‘Moorpark’, ‘Precoce de Boulbon’ og ‘Njøs’.