Hageeple ‘Sävstadholm’ E

Malus domestica 'Sävstadhol' E

Slektsnavnet Malus, er et gresk ord som muligens kommer av meles eller melon, som igjen betyr frukt. Artsnavnet domestica betyr ofte brukt i hagene. Tidligere ble slekta kalt apal. Kun sorter (hybrider) dyrkes i dag. I Sverige blir eple kalt Äpple, og i England brukes navnet Apple.

Familie Rosefamilien (Rosaceae)

Hjemsted/Opphav 'Sävstaholm' er en svensk E-plante som har fått navn etter godset Sävstaholm i västra Södermanland. Sorten anses ha kommet fra en frøplante på godset i begynnelsen av 1830-tallet og ble senere gjort kjent i 1851 av C.F. Rydström, som var gartner på Sävstaholm. Mortreet ble fredet i 1921 og finnes fremdeles. Sorten ble snart spredd over store deler av Sverige og Finland og kom til Norge i 1860 og til Danmark noe senere. I Norge fikk den også stor utbredning og var på sin tid en av de mest dyrkede tidligsorter. Mange av disse gamle trærne finnes ennå i privathager. (Info fra NIBIO.no).

Middels høyt tre med en utbredt krone, vakker, hvit blomstring og runde, gulgrønne epler med en rød, stripete dekkfarge på deler av frukta. Eplene har en god smak og aroma. Klimasone: H6.

Malus domestica' E Bildet er fra NIBIO.no, fotograf er Finn Måge

Sortsbeskrivelse av ‘Sävstadholm’

Tre med opprett vekst som ung, senere med en utbredt kroneform. Treet begynner å bære tidlig, og etter hvert også rikt.

Middels stor, oval til eggrunde eller valseformet frukt uten kanter. Grønngule til hvitgule epler som har en gulgrønn til gul grunnfarge, med en kraftig, stripete, lyserød dekkfarge, mest på solsiden. Skallet er glatt og fettet, og fruktkjøttet er hvitt, fint, løst og saftig med en frisk syrlig smak og god aroma.

Det finnes en rød mutant – ‘Rød Sävstadholm’, hvor hele frukten ofte er dekt av en vakker rødfarge.

Blomstring: Tidlig. Brukbart pollen.

Modningstid: September til oktober. Modnes ujevnt. Må høstes i flere omganger.

Høstetid: September. I innlandet betydelig seinere.

Brukstid: Første halvdel av september og utover. Eplene har kort holdbarhet.

Pollensorter for ‘Sävstadholm’

Gode pollensorter er blant annet ‘Carroll’, ‘Haugmann’, ‘Summerred’, og‘Transparente Blanche’.

Vekstkrav og klimasone

Eple trives best i en næringsrik, godt drenert, sandblandet moldjord med en pH mellom 6 og 6,5, på en solrik plass. God blomstring betinger årlig gjødsling. Planting i gammel frukttrejord, kan gi jordtrøtthet, noe som gir en dårligere vekst.

Eple ‘Sävstadholm’ tilrås plantet til klimasone: H6.

Bruksområder

Sorten plantes ikke så mye i dag, men på grunn av god herdighet er den fremdeles aktuell i privathager i innlandsstrøk til og med Trøndelag. Eplet brukes mest som bordfrukt.

Eple er en viktig matplante, som brukes til mange forskjellige matretter og drikke. Eple er også et verdifullt prydtre med sine vakre, hvite blomster på forsommeren og sine dekorative frukter om høsten. Treet benyttes både som et frittstående tre og i grupper. Endelig må nevnes at Malus fremmer dyre- og fuglelivet, da de er populære planter for insekter som jakter pollen og nektar.

Allergifare

Malus er allergivennlig slekt for pollenallergikere. Helseproblemer med dyrking er ikke kjent. Ved spising av epler, kan bjørkeallergikere få allergilignende symptomer i munn og svelg. Personer med duftoverfølsomhet, må være oppmerksom på at noen sorter dufter sterkt. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Beskjæring

Eple trenger årlig beskjæring om avlinga skal bli god. All beskjæring gjøres seinvinters eller om våren før veksten tar til. Trærne må bygges opp med noen hovedgreiner som blir skjelettet i treet. Deretter må en del nydannete skudd skjæres bort årlig og hovedgreiner må skjæres inn etter behov, for at treet ikke skal bli for stort og vidt. Men det er forskjell på sortene.

Formering

Eple formeres mest ved poding. Men meristemformering (mikrostiklinger) kan benyttes. De selges ofte med en stammehøgde 0,6-1 m.

Sykdommer

Sorten er utsatt for skurv, mjøldogg og gul monilia.

En utvalgt mutant

Det finnes en rød mutant av denne eplesorten som heter ‘P.J. Bergius’. Til vanlig blir det kalt ‘Rød Sävstaholm’. Den ble oppdaget i Bergianska trädgården i Stockholm. Treet bar frukt for første gang i 1912.