Hageplomme ‘Rivers Early Prolific’

Prunus domestica ‘Rivers Early Prolific’

Slektsnavnet Prunus er et gammelt latinsk navn på slekta. Artsnavnet domestica (lat.) betyr som tilhører huset, heimen, det vi si som dyrkes.

Familie Rosefamilien (Rosaceae)

Hjemsted/Opphav Sorten er laget av Th. Rivers i England omkring 1820 etter frø av sorten ‘Precoce de Tours’. Mortreet ga frukt omkring 1830, og sorten ble spredd noen år deretter. Sorten kom til NLH i 1880. Noen år senere kom samme sort fra en annen kilde under et annet navn. Sorten er i flere publikasjonar kalt Early Prolific, og den ble også kalt Frühe Fruchtbare. (Info fra NIBIO.no)

Middels høyt frukttre med uregelmessig vekstform. Vakker, hvit blomstring og middels store, runde purpurblå plommer men en god smak. Allergivennlig, nøysomt tre for en solåpen plass. Viktig tre for bier og pollinerende insekter. Klimasone: H4-5.

Prunus domestica 'Rivers Eraly Prolific'

Plantebeskrivelse av sorten

Middels stort tre med utbredt vekst og en rund krone. En årlig tynning må til for å sikre en god avling.

Liten, rund, rødblå, dogget plomme med god smak. Fruktkjøttet er grønngult, mørt, men litt grovt. Steinen løsner lett fra fruktkjøttet. God bæreevne.

Blomstring: Middels tidlig. Selvfertil.

Brukstid: Siste halvdel av september.

Pollensorter: Selvfertil, men pollineres av ‘Opal’ og ‘Victoria’.

Pollensorter

Selv om sorten er selvfertil, vil en pollensort gi en ekstra avling. Gode pollensorter er ‘Opal’ og ‘Victoria’.

Vekstkrav og klimasone

Plomme er et nøysomt tre som trives best i godt drenert, næringsrik, kalkholdig, sandblandet jord på solrik plass. Treet vokser godt i kystområder, og trives i bymiljø. Plomme fremmer dyre- og fuglelivet. Viktig tre for bier, med tanke på pollen og nektar.

Plomme ‘Rivers Early Prolific’ tilrås plantet til klimasone H4.

Bruksområder

Sorten ble mye dyrket tidligere, men brukes mindre i dag. I dag plantes den i småhager. Frukta er en god husholdningsfrukt.

Allergifare

Prunus er en allergivennlig slekt for pollenallergikere utendørs. Snittblomster kan imidlertid hos enkelte allergikere gi overfølsomhetsproblemer for duft.

Beskjæring

Plommetrær trenger årlig beskjæring om avlinga skal bli god. All beskjæring gjøres seinvinters eller om våren før veksten tar til.

Trærne må bygges opp med noen hovedgreiner som blir skjelettet i treet. Start med å skjære bort de laveste greinene slik at gressklipperen kommer under treet. Så fjernes skadde, syke og døde greiner ved at disse skjæres eller sages helt inntil greinputen slik at det ikke blir stående igjen greintappen. Deretter må en del nydannete skudd skjæres bort årlig og hovedgreiner må skjæres inn etter behov. Ta bort alle greiner som vokser innover i treet, og om greiner krysser hverandre fjernes den svakeste greina. La det bli igjen 4-5 hovedgreiner, og la en av disse være en topp i treet. Når hovedgreinene skjæres tilbake, så bør disse kuttes over knopper som vender utover og ikke oppover. Dermed vil treet etter hver bli lavere og få en slags paraplyform. Men treet må tilpasses den plassen som er til rådighet. En beskjæring vil gi et mer luftig tre, noe som i neste omgang vil redusere angrep av sopper, som trives best i et fuktig tett klima.

Systematisk uttynning av karten er nødvendig for at kvaliteten skal bli tilfredsstillende, men her er det sortsforskjeller. Uten tynning av fruktene blir frukta mindre og mer ujevn i formen, og smaken blir dårligere.

Formering

Plomme blir ofte podet på middels svaktvoksende grunnstammer. I og med at ikke alle plommekultivarene er selvfertile, må vi ha tanke på at det er rett pollensort i nærheten, i egen hage eller hos naboene. Pollinerende insekter følger ikke nabogrensene.

Sykdommer

Sorten er utsatt for plommepung og midd.