Surkirsebær ‘Fanal’ E

Prunus cerasus 'Fanal' E

Artsdatabanken mener nå at surkirsebær bør hete kirsebær. Slektsnavnet Prunus er et gammelt latinsk navn på slekta. Artsnavnet cerasus er et gammelt navn på kirsebær, som har sin opprinnelse i Kerasos, som er et viktig dyrkingsområde for kirsebær i Lilleasia. Sorten ‘Fanal’ kommer opprinnelig fra Tyskland. På svensk kalles treet surkörsbär, mens i England brukes navn som sour cherry, tart cherry og dwarf cherry.

Familie Rosefamilien (Rosaceae)

Hjemsted/Opphav Prunus cerasus finnes viltvoksende fra Sørøst-Europa til Iran, Kurdistan og det nordlige India. I Norge finnes den naturalisert noen steder på Østlandet og langs kysten til Frosta og Snåsa. I fruktdyrkinga av kirsebær er sorten ‘Fanal’ en av de aller viktigste sortene og sorten er en svensk eliteplante (E-plante).

Middels stort, flerstammet frukttre med en rund krone og hengende smågreiner, hvite blomster og røde spiselige steinfrukter. Allergivennlig, nøysomt tre for en solåpen plass. Klimasone: H5-6, etter sort.

Prunus cerasus 'Fanal'E (Kirsebær 'Fanal' E) Foto: eplanta.se

Plantebeskrivelse

4-7 m høyt, løvfellende, ofte flerstammet tre, som først er opprett for senere å få en mer utbredt vekst med litt tynne, hengende greiner. Vinterkvister har skruestilte, eggformete, spisse knopper og gulbrun marg. Barken som først er lysegrå, blir etter hvert rødlig brun. Unge skudd er snaue. Planten kan danne rotskudd.

Smale, eggforma eller omvendt eggforma, 6-8 cm lange, tilspissete, fint dobbelt sagtannete blad. Bladene, som er mørkegrønne og skinnende, er som regel snaue, men undersiden hos unge blad kan være svakt håret. Bladskaftet, som er 1-3 cm langt, har 1-2 grønne kjertler på skaftet. Strålende gulrøde høstfarger.

Sorten ‘Fana’ E er selvfertil, det vil si at den ikke trenger noen pollensort for å bære frukt. Blomstring skjer etter løvsprett med hvite blomster, 2-2,5 cm brede, som sitter i knipper med 3-4 sammen, i mai. Det sitter små blader ved grunnen av fruktskaftene.

I august kommer ca. 2 cm brede, runde, mørkerøde frukter med en syrlig, aromatisk smak. Treet gir en stor avling.

Vekstkrav og klimasone

Kirsebær (surkirsebær) er et nøysomt tre som trives best i godt drenert, næringsrik, kalkholdig, sandblandet jord på solrik plass. I naturen vokser kirsebær oftest i lett sandjord.

Prunus cerasus ‘Fanal’ E tilrås plantet til klimasone H5.

Bruksområder

Treet brukes i naturområder, i alléer, som frittstående tre i hager og parker og som frukttre. Planteavstand: 5 –10 m. Treet vokser godt i bymiljø, og det fremmer dyre- og fuglelivet. Viktig tre for bier, med tanke på pollen og nektar. De høstede kirsebærene kan spises ferske eller brukes til å lage syltetøy, gelé, juice eller likør.

sAllergifare

Prunus er en allergivennlig slekt for pollenallergikere utendørs. Snittblomster kan hos enkelte allergikere gi overfølsomhetsproblemer for duft.

Beskjæring

Kirsebær tåler godt beskjæring, men noen sterk og regelmessig beskjæring treng som oftest ikke. Ønsker vi å redusere treets høyde eller tynne ut greiner i krona, bør beskjæring helst skje på ettersommeren eller om høsten. Dermed unngår vi å forringe neste års blomstring. Beskjæring om våren fører til blødninger fra snittsårene.

Formering

Kirsebær formeres mest med poding.

Sykdommer

Kirsebær ‘Fanal’ E er sterk mot både gul og grå monilia, men kan være utsatt for bakteriekreft.