Sølvfrytle (Snøfrytle)

Luzula nivea

Et synonymt navn er Juncus niveus, og et tidligere navn er snøfrytle. Slektsnavnet Luzula er trolig etter latin lucere, lyse, glinse, som kan sikte til blomstene og frøene. Artsnavnet nivea betyr snøhvit. I Sverige heter planten silverfrytle og i England brukes navnet snowy woodrush.

Familie Sivfamilien (Juncaceae)

Hjemsted/Opphav Sølvfrytle er viltvoksende i Sør- og Mellom-Europa.

Alltidgrønt, flerårig, tuedannende gras med 30 cm høye tuer med mørkegrønne blad med sølvhårete kanter og 60 cm høye aks med sølvhvite blomster i skjermlignende kvaster i juni-juli. Rabattplante. Klimasone: H5.

Luzula nivea (Snøfrytle) Foto: Rolv Hjelmstad.

Plantebeskrivelse

Flerårig, alltidgrønt, tuedannende prydgras som sprer seg med jordstengler, og som danner 30 cm høye tuer med lange, blågrønne blad med sølvhårete kanter, og 60 cm høye aks med sølvhvite blomster i skjermlignende kvaster, i juni-juli. På sensommeren får blomstene en grålig fargetone. Frukta er en kapsel.

Vekstkrav og klimasone

Sølvfrytle trives best i fuktig, porøs, humusrik leirjord, i halvskygge. Planten kan stå lenge på samme plass uten omplanting så lenge den er vakker.

Graset tilrås plantet til klimasone H5.

Bruksområder

Sølvfrytle plantes i rabatter og blant busker og trær i naturlike plantinger. Graset benyttes også som snittblomster i buketter med friske blomster.

Allergifare

Sølvfrytle avgir graspollen som kan forårsake pollenallergi hos allergikere.

Formering

Sølvfrytle formeres med deling eller med frø. Planten selvsår seg lett.