Bergeføy

Hedera helix

Synonyme navn er bergflette, eføy og vedbend. Slektsnavnet Hedera er et gammelt latinsk navn på slekta. Artsnavnet helix betyr vridd, og viser til voksemåten. Det norske navnet eføy brukes helst om potteplanten Hedera. Navnet vedbend, som også brukes i Danmark, betyr vidjebånd. På svensk heter planten murgröna, mens i England brukes navnene Ivy, Common Ivy og English Ivy.

Familie Bergflettefamilien (Araliaceae)

Hjemsted/Opphav Hedera helix har sin naturlige utbredelse i Europa, østover til Kaukasus.

Kraftigvoksende, alltidgrønn klatreplante som fester seg til underlaget med hefterøtter. Villig plante med hvite blomster i halvskjermer. Klimasone: H5 i innlandet og H6 ved kysten.

Bergeføysort (Hedera helix)
Bergeføy sammen med bl.a. hiemalisbegonia og andre.

Plantebeskrivelse

0,5-20 m høy, alltidgrønn, kraftigvoksende klatreplante med tykke, blanke, læraktige blad, skruestilte knopper, og oftest med hefterøtter på baksida av greiner og skudd. Unge skudd og blomsterstanden er dekt med gråhvite stjernehår. Planten kan bli minst 150 år, med grove ”stammer”. Bladene har ulik form og størrelse alt etter om de sitter på vegetative eller blomsterbærende skudd. Blad på vegetative skudd, som sitter i 2 rader på skuddet, er skinnende mørkegrønne, 3-5 lappete med hjerteformet basis og ofte med lysere tegninger langs bladnervene. Blomsterbærende skudd, som dannes først etter 8-10 år, har hele, fjørnervete, ovale blad som er helrandet. Eføy danner dessuten både lys- og skyggeblad, alt etter lysforholdene. Grønngule uanselige blomster i oktober. og blåsvarte bær året etter blomstring.

Vekstkrav og klimasone

Bergeføy trives best på kalkrik, jevnt fuktig jord og utvikler seg godt både i sol og skygge. Planten vokser godt på de fleste jordtyper.

Hedera helix tilrås plantet til klimasone H3-4 i innlandet og H5 ved kysten, alt etter sort.

Bruksområder

Hedera helix egner seg godt til markdekke (bunndekke) av fjell, murflater etc., hvor gamle planter kan dekke store flater. Foruten til dekking av veggflater og trestammer, brukes bergeføy til gravsteder, som ofte er skyggefulle steder. Enkelte hevder at bergeføy er årsak til fuktige vegger og hus, men undersøkelser viser at det tette bladverket hindrer regn i å nå inn til veggen. På flater som er stålpusset eller kalket, fester den seg dårlig. Over slike flater kan det strekkes hønsenetting før planting. Hedera tåler sjøsprøyt. Endelig er eføy brukt som potteplante og dekorasjonsplante. Planteavstand: 1-1,5 m.

I Norge er den viltvoksende på berg og tørre steder i skog langs kysten fra Hvaler til Fana og Kvam i Hordaland. Den plantes på lune steder langs kysten til og med Trøndelag.

Allergi- og giftfare

Hedera forårsaker ingen pollenplager. Men hele planten inneholder stoffer som irriterer hud- og slimhinner, noe som kan gi hudplager ved uforsiktig behandling av planten. Spising av bær kan medføre illebefinnende. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Beskjæring

Bergflette tåler godt beskjæring, og eldre greiner bør av og til fornyes ved at greiner skjæres sterkt tilbake. Uttørkede og løsrevne greiner fjernes. Tidlig vår er beste tid for skjæring.

Formering

Bergeføy formeres vegetativt med skuddstiklinger (grønnstiklinger) eller ved avlegging.

Noen utvalgte sorter

Bergeføy ’Arborescens’ – Hedera helix ’Arborescens’

2-3 m høy busk. Stiklingsformert sort fra blomsterskudd. Hele, ovale blad. God i fjellhagen. Klimasone: H3-4.

Bergeføy ’Grefstadvika’ – Hedera helix ’Grefstadvika’

0,5-20 m høy klatreplante. Ungdomsform fra Grimstad med små, mørke blad. Klimasone: H4 i innlandet og H5 ved kysten.

Bergeføy ’Woerner’ – Hedera helix ’Woerner’

0,5-15 m høy klatreplante med brokete blad, det vil si fiolett marmorering. Bør skjermes noe vinters tid. Klimasone: H3-4.