Gurkemeie

Curcuma longa

Synonyme navn er gurkemeje, kurkuma, Curcuma domestica og Amomum curcuma. Slektsnavnet Curcuma er den latiniserte versjonen av det arabiske navnet. Artsnavnet longa = lang. I Sverige kalles planten gurkemeja og noen engelske navn er Common turmeric, Curcuma, French saffron, Indian saffron, Long turmeric, Turmeric og Yellow ginger.

Familie Ingefærfamilien (Zingiberaceae)

Hjemsted/Opphav Curcuma longa kommer opprinnelig fra Sørøst-Asia og dyrkes hovedsakelig i India og Kina. I våre dager dyrkes planten i stor stil i mange tropiske og subtropiske områder, særlig i India, Pakistan, Sri Lanka, Kina, Indonesia, Malaysia, Jamaica, Vestindia, Sør-Amerika og Afrika.

90-150 cm høy, flerårig, liljelignende plante med en knollformet hovedrot med tykke, grågule siderøtter, som malt blir til krydderet gurkemeie. Lange, brede sverdformete blad og gule og hvite blomster i avlange aks. Aromatisk krydderplante.

Curcuma longa (Gurkemeie) Foto: ndhealthfacts.org

Botanisk beskrivelse

90-150 cm høy, flerårig, liljelignende plante som dyrkes som ettårig hos oss. Planten har en knollformet, saftig hovedrot med tykke, sylindriske, grågule siderøtter. Bladene er brede, lange og sverdformede og vokser fra grunnen. Planten har en aromatisk lukt og smaken er bitter og skarp.

Gule eller hvite, sittende blomster som sitter i avlange aks med kraftige støtteblad.

Det er de kjøttfulle rotstokkene som males opp og som selges som krydderet gurkemeie. Etter forvelling får de en hornaktig, mørkt gul, vokslignende bruddflate. Rotens gule farge skyldes curcumin og noen beslektede stoffer. Krydderet har en aromatisk lukt med en bitter smak.

Vekstkrav

Gurkemeie trives best i en jevnt fuktig, veldrenert, næringsrik, sandholdig moldjord på en vokseplass i sol og halvskygge.

Historie

I Asia har gurkemeie lang tradisjon som mat- og medisinplante. Også i Vesten var planten kjent for sin legende virkning og var omtalt allerede i gamle greske skrifter fra oldtida.

Innen folkemedisinen er gurkemeie blitt brukt som et appetittstimulerende middel, videre mot menstruasjonssmerter, magebesvær, urinveisplager, gonoré og betennelser. I tillegg skulle gurkemeie ha magiske egenskaper og ble spesielt anvendt ved ritualer rundt fødsel, ekteskap og død.

Bruk

Hos gurkemeie er det rotstokken som brukes. Oftest tørkes den og males til pulver, men den kan også brukes frisk.

Gurkemeie brukes først og fremst for å gi farge til maten. Det er gurkemeie som gir den karakteristiske gulfargen til karri, og det brukes også i en rekke andre krydderblandinger. Tørket og malt gurkemeie har også utstrakt bruk i det indiske kjøkken til fisk, fjærkre, poteter, linser, kikerter, bønner, ris- og grønnsaksretter. Smaken er ganske mild, men særegen, bitter og med undertoner av sitrus og ingefær.

I Sørøst-Asia brukes frisk gurkemeie i karri- og grønnsaksretter. Kokosmelk, hvitløk, chili, kryddernellik, sitrongras og koriander er krydder som passer godt sammen med gurkemeie.

Gurkemeie kalles ofte fattigmannssafran og anvendes av og til som erstatning for safran på grunn av fargen, men smaken er en ganske annen.

Gurkemeie er en viktig fargeplante og brukes, foruten til matfarging, også til farging av papir, tekstiler og kosmetikk. Mange av draktene til buddhistmunkene er farget med gurkemeie fordi safran blir for dyrt.

Allergifare

Det er ikke funnet rapporter om helseplager ved dyrking av gurkemeie.

Formering

Gurkemeie kan formeres ved oppdeling av rotstokkene. Plant rotdelene i små potter, og sørg for at hver bit som plantes har et grønt «øye» eller vekstpunkt. Etter spiring kan planten plasseres ut i drivhus, eller på et varmt og relativt fuktig sted.