Ingefær

Botanisk beskrivelse

60-100 cm høy, flerårig, urteaktig, tropeplante med tykke, forgreinete, underjordiske , 2-4 cm tykke, jordstengler (rhizom), med et brunt ytre lag og et gult senter, som har en krydret, sitrusaktig aroma. Årlig dannes det nye pseudostammer (falske stengler), som er laget av tette viklete bladrester fra rhizomet. Bladene, som er lange, smale og hele med en stor slire og slirehinne, sitter i 2 rekker på stengelen.

Blekgule blomster med lilla kanter, sitter på separate, kortere stilker i en kjegleformet blomsterstand. Blomstene er 2-kjønnete, oversittende og zygomorfe (ensymmetriske) med 3 sammenvokste begerblad, 3 kronblad og bare en pollenbærer, da de andre er omdannet til kronbladlignende rester. Videre har blomsten en griffel, som ligger i en renne på pollenbæreren og en fruktknute med 3 rom og mange frø, som oftest sitter i en kapsel.

Vekstkrav

Ingefær er en tropeplante, som krever et fuktig klima, relativt høye temperaturer og høy luftfuktighet og stor næringstilgang for å trives, noe som tilsier innendørs dyrking hos oss.

Historie

Ingefær ble brukt av de gamle grekerne og romerne. Det var et av de første krydderne som ankom Europa fra Asia som en del av krydderhandelen. Sammen med pepper og chilli er ingefær verdens mest anvendte krydder. Planten dyrkes i mange land med tropisk klima, og de største produsentene er Jamaica, Indonesia, India, Kina, Japan, Australia, Mexico og flere afrikanske land.

I Østen har ingefær vært i bruk i årtusener som til mat og i medisin. Den kinesiske filosofen Konfutse (551-479 før Kristus), omtaler planten i sine skrifter. Krydderet kom tidlig til Vesten og har vært i bruk her siden oldtiden. Den greske botanikeren Dioskorides (20–90) anbefalte ingefær mot blant annet fordøyelsesbesvær.

I middelalderen og tidligere var araberne mellommenn i handelen med ingefær, som med de fleste andre krydder som kom fra Østen. De holdt opprinnelsesstedet hemmelig og hadde på den måten kontroll over handelen og kunne ta seg godt betalt. Men de satte også selv pris på krydderet. Ingefær er omtalt i Koranen, og ifølge boka skal planten være en av gledene de troende kan se fram til i paradis.

I Norge er ingefær første gang omtalt på 1300-tallet i et brev fra biskop Håkon i Bergen til biskopen i Skålholt på Island. Den islandske biskopen var syk og dermed forhindret fra å komme til Norge som avtalt. Håkon skriver at han sender med ingefær.

Ingefær ble brukt som universalmedisin og afrodisiakum. I Kina var rota også forbundet med overtro. Den skulle blant annet beskytte gravide og gjøre tigre medgjørlige.

Bruk

Ingefær brukes som krydder eller smaksstoff til bakverk, gryteretter, kompotter, ingefærøl, likør og lignende. Syltet, ung ingefær brukes som tilbehør til sushi for å rense ganen mellom forskjellige biter. Smaken er aromatisk, frisk og sitrusaktig.

Tradisjonelt har ingefær blitt brukt tørket og malt her i landet og da først og fremst i søtsaker som kaker og kjeks. Men etter hvert har også fersk og syltet ingefær funnet veien inn i det norske kjøkken, også i middagsretter.

I hele Østen er ingefær et viktig krydder, hvor ingefæren alltid brukes fersk. Den benyttes i allslags kylling-, kjøtt- og fiskeretter og i supper og salater. I Japan brukes syltet ingefær som tilbehør til fisk, sjømat og sushiretter. I India er tørket og malt ingefær en viktig ingrediens i mange krydderblandinger, for eksempel karri og garam masala.

I tillegg blir ingefærrota kandisert og brukt til å smaksette sukkertøy, nedlagt i sherry som snacks og i pickles og chutneyer. Ingefærolje brukes til å smaksette blant annet ingefærøl.

Ingefær brukes også i folkemedisinen, blant annet mot ulike former for magebesvær, kvalme, hodepine og forkjølelse. Te av frisk ingefærrot er regnet for å være lindrende ved forkjølelse og effektiv mot reisesyke. Til tross for utbredt bruk mot et stort spekter av lidelser finnes det lite dokumentasjon for at ingefær faktisk virker mot disse lidelsene.

Allergifare

Det er ikke funnet rapporter om helseplager ved dyrking av gurkemeie.

Formering

Ingefær formeres med deling og frø.