Kapers

Botanisk beskrivelse

100-150 cm høy, eviggrønn, tornet, klatrende busk med nedliggende, krypende greiner som er grå og 4-kantete i tverrsnitt. Planten dyrkes mest som ettårig. Skruestilte, grågrønne, 3-4 cm brede, kjøttfulle, elliptiske eller nesten runde, stilkete blad med en avrundet spiss og tydelige nerver. Ved hvert blad sitter 2 torner.

De grønne blomsterknoppene, som høstes og blir til krydderet kapers, sitter på lange stengler. Blomstene, 5-7 cm brede, er først hvite før de blir rosafargete. Blomsten har 4 begerblad, 4 kronblad og et stort antall hvite til rosa pollenbærere som er 5-6 cm lange.

Blomstene åpner seg om morgenen og visner allerede samme ettermiddag, og de pollineres av insekter. Frukta er en litt langstrakt, pæreformet kapsel med et tynt, læraktig skall, og som inneholder mange frø.

Vekstkrav

Kapers trives best i veldrenert, sandholdig jord som er rik på organisk materiale, i sol og skygge. Men planten vokser også godt på tørre steder.

Historie

I Sumerriket som var et oldtidsrike I Mesopotamia (landet mellom elvene Tigris og Eufrat I dagens Irak), ca. 2000 år før vår tid, ble kapers brukt i medisinsk sammenheng. Også de gamle grekerne og romerne brukte kapers for å kurere mange lidelser, blant annet gikt, anemi, nyre- og leversykdommer.

Bruk

Plantedelene av kapers som brukes til mat er først og fremte blomsterknopper som legges i lake og som selges som kapers. Men også bærene brukes. Smaken er krydret og skarp med undertoner av sennepsfrø. Kapersbærene har noe sterkere smak enn knoppene.

Kapers setter en spiss på tallrike retter som salater, pasta, kjøtt, fisk og sauser. Bærene brukes også som garnityr på for eksempel pateer og smørbrød med leverpostei, og er en viktig ingrediens I remulade. Unge skudd og blader kan kokes som grønnsak.

Allergifare

Det er ikke funnet opplysninger om helseproblemer ved dyrking av kapers.

Formering

Kapers formeres mest med frø.