Kardemomme

Botanisk beskrivelse

2-4 m høy, flerårig, eviggrønn, urteaktig, sivlignende, aromatisk plante med tykke, forgreinete jordstengler (rhizomer). Opprette, bladrike stengler med tilspissete, lansettformete, mørkegrønne blad med en lysegrønn underside, som sitter i to rader. Bladene er svært aromatiske når de knuses eller varmes opp.

Hvite, orkidélignende, rørformete, usymmetriske blomster med lilla, gule eller rosa markeringer, som sitter i klaser. Blomsten består av grønnhvite kronblad og begerblad og omdannete hvite pollenbærere med dypt, røde striper. Blomstene pollineres av bier eller maur.

Kapselfruktene er 1-2 cm lange, pæreformete, aromatiske, blekgrønne belger med et tørt, papiraktig skall, som inneholder flere svarte og brune, kantete frø. Frukta har 3 rom med 5-6 frø i hvert rom. Det er de kantete frøene som males til krydderet kardemomme.

Vekstkrav

Kardemomme er en tropeplante, som krever et fuktig klima, relativt høye temperaturer og høy luftfuktighet og stor næringstilgang for å trives, noe som tilsier innendørs dyrking hos oss.

Historie

Kardemomme er verdens tredje dyreste krydder (etter vanlije og safran).

Kardemomme kom til Europa fra India via Silkeveien (gamle handelsnettverk mellom middelhavsområdet og Øst-Asia), flere hundre år før vår tidsregning.  Videre var kardemomme et ettertraktet krydder hos grekerne allerede 300 år før Kristus. I Kina var kardemomme til krydring av vin og hårvann.

Fram til 1900-tallet ble kardemomme hovedsakelig høstet fra viltvoksende planter i India og Sri Lanka, men nå dyrkes planten i stor skala over store deler av den tropiske verden.

Innen folkemedisinen har kardemomme blitt brukt som afrodisiakum og mot blant annet fordøyelsesbesvær, betennelser, galle- og nyrestein.

Bruk

Kardemomme er en nøkkelingrediens i indisk matlaging og brukes mye i ris-, grønnsaks-, fiske-, kylling- og kjøttretter. Det er en viktig ingrediens i mange krydderblandinger, blant annet garam masala og karri. Kardemomme brukes som et søtt og aromatisk krydder, ofte i kombinasjon med ingefær og andre krydder som korianderfrø, svart pepper og spisskummen. Krydret anvendes også i krydret te og som smakstilsetning i indisk iskremer og desserter.

I Vesten anvendes kardemomme først og fremst i ulike former for bakverk, kaker og kakekremer, og det brukes også i mange risretter og ved produksjon av pølser. I matretter kan kardemomme kombineres med kanel, nellik, ingefær, safran og stjerneanis, og i salte retter med allehånde, svart pepper, nellik, koriander, hvitløk og løk, og sammen med muskat som krydder i fiskeretter.

Kardemomme smaker godt til bakte epler, pocherte pærer, i fruktsalater og i desserter med appelsin og kaffe, I Skandinavia brukes kardemomme mye i bakverk, for eksempel boller.

Kardemomme har en sterk smak, med en duft som kan minne om eukalyptusolje, men som er mer kompleks.

Allergifare

Det er ikke funnet rapporter om helseplager ved dyrking av gurkemeie.

Formering

Kardemomme formeres enten med frø, eller vegetativt med jordstengler.