Merian
Origanum majoranaSynonyme navn er merianoregano, meriankung, Majorana hortensis, Majorana majorana og Origanum majoranoides. Slektsnavnet Orginaum er av gresk origanon = bitter urt og theos = gud. Artsnavnet majorana betyr stor skjønnhet. I Sverige heter planten mejram og i England brukes navn som marjoram, pot marjoram, sweet marjoram og knotted marjoram.
20-40 cm høy, flerårig, urteaktig plante, som hos oss dyrkes som en ettårig plante. Kantete, hårete stengler, motsatte, eggformete, aromatiske blad og hvite/blekrosa, rørformete blomster i ovale aks, i juli-august. Aromatisk matkrydder.
Origanum majorana (Merian) Foto: plants.ces.ncsu.edu
Origanum majorana (Merian) Foto: plants.ces.ncsu.edu.
Botanisk beskrivelse
20-40 cm høy, flerårig, urteaktig plante som dyrkes som ettårig hos oss. Hårete, firkantede stengler med vinrøde striper og motsatte, eggformete, svakt hårete, grågrønne, aromatiske blad.
Små hvite eller blekrosa 2-leppede rørformede blomster med mørkere dekkblad, som sitter samlet i ovale aks, i juli-august. Frukta er en liten, nøtteaktig spaltefrukt.
Vekstkrav
Merian trives best i en veldrenert, sandrik, nøytral eller basik jord I full sol eller halvskygge. Planten tåler bra med tørke.
Historie
Antikkens grekere og romere brukte merian i forskjellige sammenhenger. Sammen med bergmynte (Origanum vulgare) var den et symbol på ekteskapelig lykke og glede. Nygifte par ble kronet med meriankranser som skulle bringe dem lykke. Merian ble også plantet på graver for å gi de avdødes sjeler fred. De gamle grekere trodde planten ble skapt av gudinnen Afrodite.
Merian er relatert til Samhain i den keltiske, hedenske høytiden som til slutt blet il Halloween. I den jødiske sefardiske jødiske tradisjon ble merian brukt som en som en rituell medisinsk praksis.
I Egypt var merian helliget Osiris og inngikk i de egyptiske balsameringsoljene, mens urten i India var helliget Vishnu og Shiva.
Merian kom til Nord-Europa i middelalderen med munker og nonner, og har og har siden vært flittig brukt i matlagingen.
Bruk
Merian er et krydder med en sterk, aromatisk lukt og passer til fisk, lammekjøtt, eggeretter, ertesuppe, i posteier, pølsemat og fjærkre. Dessuten er merian mye brukt i salater og sauser, og er videre fin å bruke til pizza og pastaretter, innmat, blodmat, leverpostei og hjemmelaget kryddersild.
Merian brukes alene, eller sammen med andre krydder som sar, timian, salvie og rosmarin, og den benyttes frisk eller tørket. Fra gammelt av har merian også vært mye benyttet ved ølbrygging.
Merian inneholder en eterisk olje som utvinnes ved destillasjon av tørkede blomster deler. Oljen har beroligende egenskaper som gjør den brukes mot angst, spenninger, søvnløshet og nervøs uro.
Merian som inneholder nektar og tiltrekker seg bier. Hjortedyr liker ikke planten.
Allergi- og giftfare
Ingen kjente rapporter om skadevirkninger ved dyrking foreligger. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.
Formering
Merian formeres med frø.
