
Mjødurt
Filipendula ulmariaNoen synonyme navn benkegras, mjort, mjøvert, sumpmjødurt, maigras, engdronning, myrtegrass, ølgras, Filipendula denudata, Filipendula ulmaria var. denudata, Filipendula ulmaria ssp. denudata, Ulmaria pentapetala, Spiraea ulmaria og Spiraea denudata. Slektsnavnet Filipendula, er latin fra filum, tråd og pendulis, hengende. Artsnavnet ulmaria = som ligner alm (Ulmus). I Sverige kalles planten älggräs og älgört. mens i England brukes navn som Meadowsweet, Meadsweet, Queen of the meadow, Meadow queen, Meadow-wort, Lady of the meadow, Bridewort og Filipendula.
100-180 cm høy, flerårig, bladfellende plante med en tykk jordstengel, opprette, bladrike stengler, finnete blad og små, kremgule, duftende blomster i store kvaster, i juni-september. Viltvoksende medisin-, mat- og rabattplante for en fuktig plass. Snittblomst. Klimasone H8.
Botanisk beskrivelse
100-180 cm høy, flerårig, urteaktig, plante med en tykk, gruntliggende, godt forgreina jordstengel og opprette stengler, som har mange store stengelblad høyt oppe på stengelen. Siden nye skudd stadig utvikles fra greinspissene, danner planten så tette bestand at få andre planter slipper til.
Finnete blad med store finner, små mellomfinner og en stor endefinne. Basisbladene er grovt sagtannet med en lysere underside enn oversiden.
Tallrike, små kremgule blomster, med en sterk, søt mandellignende duft, som sitter i store kvaster, i juni-september. Blomsten har 5 eller 6 kronblad, mange pollenbærere, 6-12 grifler og den mangler ytterbeger. Frukta er ei 2-3 mm lang, vridd nøttefrukt.
Vekstkrav og klimasone
Mjødurt trives best i jevnt fuktig, sandholdig jord som er rik på organisk materiale, i sol og skygge. Men planten vokser også godt på tørre steder.
Filipendulina ulmaria tilrås plantet til klimasone H8. Planten er viltvoksende over hele vårt land.
Historie
Bruken av mjødurt har en lang historie, bade som medisin- og duftplante. Rester av stauden er funnet I graver helt tilbake til bronsealderen, det vil si 1700 til 500 år før Kristus I Norden. I mellomalderen ble mjødurt mye brukt som en slags strøurt I kirker og heimer, særlig under bryllup og begravelser. Urten ble strødd utover golvene for å få ei behagelig lukt inne I rommene og for å holde utøy borte.
I folkemedisinen er mjødurt brukt blant annet mot hodepine, kvalme, feber og kramper. Mjødurtblomstene inneholder salicylsyre, som blant annet er febernedsettende.
Bruk
I elder tider når det var vanlig å brygge mjød var mjødurten mye brukt (derav navnet). Trefat og kar som det skulle brygges mjød i, ble gnidd inn med mjødurt for å gi en god smak til mjøden. Planten ble også brukt direkte som øl- og brennevinskrydder.
Den skal ha smertestillende, antiseptisk og betennelseshemmende virkning ved leddsmerter og revmatiske plager. Mjødurt anvendes ved influensa, ødem, blære- og nyrelidelser, gikt og revmatisme. Ved urinveisinfeksjoner og mage-tarm-infeksjoner virker salicylsyren bakteriedrepende. Te laget av blomstene kan lindre hodepine. Planten er rik på vitamin C.
Blad av mjødurt ble tidligere brukt til brygging av øl. Blomstene kan spises i salater. De kan tilsettes i oljer, eddiker eller geleer. Både blomster og blader kan tørkes. Bladene samles inn før planten blomstrer.
Flere steder på Østlandet og Vestlandet var det vanlig å gni bikubene inn med mjødurt. Da fløy biene lettere inn i kubene. Det ble også sagt at hvis en gned hender og klær inn med mjødurt, virket det beroligende på biene. Til farging gir blomstene gulgrønn farge, bladene blå og rota svart farge.
Mjødurt er en svært god rabattplante, som egner seg godt ved vannanlegg.
Planteavstand: 50 cm. Dekorativ snittblomst i vase, men den har kort holdbarhet.
Allergifare
Filipendula er en allergivennlig slekt for pollenallergikere. Opplysninger om helseproblemer ved dyrking er ikke kjent. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.
Formering
Mjødurt kan formeres ved deling eller med basisstiklinger om våren.