
Oregano
Origanum vulgareSynonyme navn er vill oregano, bergkung, kung, røyspost, skogmynte og Origanum creticum. Slektsnavnet Orginaum er av gresk origanon = bitter urt og theos = gud. Artsnavnet vulgaris = vanlig. I Sverige brukes blant annet navn som Oregano, Vild mejram, Kungsmynta og Kongsgras. Noen navn i England er Oregano, European oregano, Wild oregano, Winter oregano, Turkish oregano, Wild marjoram, Common marjoram, Perennial marjoram, Pot marjoram, og Wintersweet.
30-60 cm høy, flerårig, urteaktig plante med en krypende jordstengel, forgreinet, håret, rødlig stengel, motsatte, lange, ovale blad og rødfiolette blomster i runde hoder, i juli-august. Aromatisk matkrydder. Klimasone H7.
Botanisk beskrivelse
30-60 cm høy, flerårig krydderplante med en kort, krypende jordstengel, forgreinet, smal, håret, rødlig stengel, som er vedaktig nederst og motsatte, 3-4 cm lange, ovale, helrandete, kjertelprikkete, kortstilkete blad. Oregano har en bitter smak og en aromatisk duft.
Rødfiolette blomster som sitter I små kvaster og danner tette hoder eller halvskjermer, i juli-august. I blomsten er krona dobbelt så lang som begeret, med en 2-delt underleppe, 5-tannet, bred overleppe som star nesten opprett og relativt lange pollenbærere, som sticker ut fra blomsten. Frukta er en liten, nøtteaktig spaltefrukt.
Vekstkrav
Origano trives best i en veldrenert, godt kalkholdig, sandrik, nøytral eller basik jord i full sol eller halvskygge. Planten tåler bra med tørke.
Origanum vulgaris tilrås plantet til klimasone H7.
Historie
Oregano er en gammel medisinplante med tradisjoner langt tilbake i tid og er omtalt i Ebers-papyrusrullene (medisinsk document) fra oldtidens Egypt, ca.1500 før vår tid.
Den danske legen Henrik Harpestreng, som levde på 1200-tallet, omtalte oregano som et universalkrydder.
Det at planten har så mange norske navn viser at oregano også er en velkjent krydderurt i Norge.
Oregano ble også av enkelte tillagt magiske krefter. Blant annet ble det hevdet at krydderet skulle beskytte gifteklare kvinner og gravide mot onde makter. På gårder med melkeproduksjon ble friske kvister med oregano lagt mellom melkespannene for å hindre at melka ble sur I tordenvær.
Bruk
Av oregano brukes bade blad, skudd og knopper, enten friske eller tørket. Tørkede blad har kraftigere smak enn friske. Smaken er aromatisk, krydret og noe bitter. Derfor ble knuste blad ofte blandet med honning og trukket i varmt vann, og dette skulle hjelpe mot blant annet hodepine, gulsott, halsbyller og spolorm. Blomstene kan også benyttes som dekorative innslag i salater og som garnityr.
I Norge er det vanlig å bruke oregano som krydder til pølser, pasta og pizza, og som smakstilsetning i blodmat, rull, sylte, kjøttfarser, lam, kylling, supper, tomat- og grønnsaksauser, poteter og til gryteretter. Oregano passer også godt sammen med sopp. I Nord-Norge ble oregano brukt til laken til nedlegging av sild og annen fisk.
Oregano egner seg også godt til marinader, dressinger, oljer og eddik.I tillegg kan bladene brukes til urtete og i ølbrygging, derav navnet ølkom. Friske blader smaker godt i fruktsalater og kalde fruktdrikker.
Oregano er blitt brukt som fargeplante og gir en dyp rød eller purpurrød farge. Eteriske oljer fra planten blir brukt i parfymeindustrien.
Allergi- og giftfare
Ingen kjente rapporter om skadevirkninger ved dyrking av oregano er kjent. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.
Formering
Oregano formeres med, deling frø eller stiklinger.