Rosmarin

Rosmarinus officinalis (Salvia rosmarinus)

Et synonymt navn er Salvia rosmarinus. Slektsnavnet Rosmarinus, latin fra ros = sprut og maris = hav, og betyr sjøsprøyt. Artsnavnet officinalis = som tilhører apoteket (medisinplante). Også i Sverige kalles planten rosmarin, og noen engelske navn er Rosemary og Rose of the Sea.

Familie Leppeblomstfamilien (Lamiaceae)

Hjemsted/Opphav Rosmarinus officinalis hører opprinnelig heime ved kysten av Middelhavet, men planten dyrkes i våre dager over hele verden som krydder og medisinplante.

50-80 cm høy, flerårig, eviggrønn plante med kamferduft, som dyrkes mest som en ettårig plante hos oss. Bred plante med busket vekst, motsatte, læraktige, nålelignende blad og blå, rosa eller hvite blomster i klaser med få blomster. Krydder- og prydplante. Klimasone H3-4.

Rosmarinus officinalis (Rosmarin) Foto: impecta.no

Botanisk beskrivelse

50-80 cm høy, flerårig, eviggrønn, aromatisk halvbusk som ligner en lyngvekst, men som dyrkes som en ettårig plante i Norge. Planten har motsatte, smale, læraktige, nålformete, mørkegrønne blad med innrullet kant og en hvitfiltet underside.

Blekblå, rosa eller hvite blomster (etter sort), som sitter i bladhjørnene i en klase med få blomster. Hele planten har en kraftig kamferduft. Frukta er en spaltefrukt som er dannet av fire små nøtter.

Vekstkrav

Rosmarin trives best i en veldrenert, sandrik moldjord på en varm og solrik plass. Den dyrkes vanligvis i en potte som kan tas i hus om vinteren.

Rosmarinus officinalis tilrås plantet til klimasone H3-4. Bare i milde vintre kan den overvintre langs kysten av Sørlandet og Vestlandet i Norge.

Historie

Rosmarin er en gammel urteplante, som var populær allerede i det gamle Hellas og i Romerriket.. Greske studenter på den tiden brukte en krans av rosmarin på hodet for å hjelpe på hukommelsen under eksamen. Dessuten har rosmarin blitt forbundet med lykke og kjærlighet og er omtalt i en rekke dikt og skuespill, blant annet hos William Shakespeare.

I Middelalderen ble planten forbundet med Jomfru Maria og planten som ble ansett som hellig, ble brukt som botemiddel mot det meste. Den skulle virke oppkvikkende både fysisk og psykisk, fremme hukommelsen, øke selvtilliten og beskytte mot onde krefter.

I oldtida ble rosmarin flettet inn i laurbærkranser og myrtekranser.

Bruk

Rosmarin er en aromatisk urt, som dyrkes for smakens skyld. Bladene, blomstene og kvistene brukes i matlaging, enten friske eller tørkede. Smaken er sterkt aromatisk, med undertoner av furu og kvae. Fersk rosmarin er noe bitter. Bitterheten forsvinner ved tørking. Av bladene kan det også framstilles rosmarinolje.

Rosmarin er en svært anvendelig urt og passer i en rekke retter, med blant annet kylling, lam og svin, til bakte poteter og i urtesmør. Også i pølser, supper supper og sauser er rosmarin et velegnet krydder.

Urten passer sammen med andre krydder og urter, som for eksempel hvitløk og persille. Til vilt er rosmarin godt sammen med einebær. Endelig brukes urten til å smaksette dressinger, marinader, olje og eddik. Hele kvister kan stikkes inn i kjøtt og brukes som grillspyd. En rekke urte- og krydderblandinger inneholder rosmarin.

Blomster fra rosmarin kan kandiseres eller brukes i salater og som garnityr.

Blomstene besøkes av mange ulike typer insekter som for eksempel humler, bier, sommerfugler og blomsterfluer.

I medisinsk sammenheng har rosmarin vært brukt blant annet mot forkjølelse, smerter, tarmgass og gift.

Allergifare

Opplysninger om helseproblemer ved dyrking av rosmarin i krydderhager er ikke kjent. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Formering

Rosmarin formeres med frø som vanligvis sås inne i potte, og som senere plantes på den endelige vokseplassen.