Muskat

Botanisk beskrivelse

5-15 m høyt, eviggrønt, saktevoksende, tropisk tre med en tett, kjegleformet krone. De opptil 10 cm lange, mørkegrønne, glinsende har en elliptisk form.

Treet er særbu, det vil si at treet har hann- og hunnblomster på hvert sitt tre. Muskat har små, hvite hannblomster som sitter i skjermer og enslige hunnblomster som sitter I bladhjørnene. Etter blomstring danner hunntrærne tallrike, store, eggformete, gulgrønne bærfrukter med et rødlig skjær, som inneholder ett frø. Fruktkjøttet er relativt tykt. Muskat har en svært aromatisk, søtlig og mild smak.

Når frukta modnes sprekker frukta opp og frøet med den røde frøkappa kommer til syne. Det er selve frøet I frukta, som blir til krydderet muskatnøtt, mens frøkappa som tørkes og males opp, blir til krydderet muskatblomme (også kalt macis). Frøet må tørkes slik at kjernen løsner fra det harde frøskallet. Muskatblomme regnes å ha en finere og rundere smak enn muskatnøtt.

 Vekstkrav

Muskat trives best i en veldrenert, men jevnt fuktig, næringsholdig, sandblandet moldjord på en solrik eller litt skygget vokseplass. Treet mistrives i våt jord. Beskytt treet mot sterk vind.

Historie

Muskat er omtalt i Konstatinopel (nå Istanbul) allerede på 500-tallet, men planten var ikke kjent i Romerriket. Muskat var sammen med kryddernellik og pepper en av de mest etterspurte krydrene allerde i middelalderen.

Handelen foregikk gjennom araberne, som hadde monopol på krydderhandelen sjøveien fra India. Krydderet ble fraktet med båt fra India til Den arabiske halvøy, deretter med karavaner gjennom ørkenen til Middelhavet og til slutt med båt videre til Venezia, som hadde monopol på videre salg i Europa.

Opprinnelig vokste muskattreet bare på «krydderøyene», Molukkene og Bandaøyene i Indonesia., og akkurat som kryddernellik og pepper, var muskat en medvirkende årsak til at europeerne satte i gang de store oppdagelsesreisene på slutten av 1400-tallet. Tidlig på 1500-tallet fikk portugiserne kontroll over sjøveien til «krydderøyene», og dermed monopol på krydderhandelen. På 1600-tallet ble det hollandsk-engleske selskapet East India Company stiftet for å stå sterkere i kampen på havet om krydrene.

På 1700-tallet overtok hollenderne monopolet etter blodige kriger. Men på slutten av 1700-tallet smuglet engelskmenn spirer av muskattreet ut fra øyene, og dyrking ble satt i gang på blant annet Grenada, Sumatra og Zanzibar, hvor britene hadde kontroll. I dag dyrkes muskat også i India, Sri Lanka og i Sør-Amerika.

Bruk

Muskat egner seg spesielt godt i hvite sauser, suffleer, lasagna,, potetmos, grønnsaksstuinger og egg- og osteretter, men kan også benyttes I marinade og sauser til kjøtt- og viltretter. Krydderet kan enten has i før koking eller rives direkte over maten ved servering. I norsk mattradisjon har muskat særlig vært anvendt i stuet kål, kjøttkaker og hvit saus.

Muskan er også mye brukt I deserter, sjokolade, fruktsalater og kaker, og inngår i en rekke krydderblandinger.

Av planten utvinnes olje som brukes innen parfyme- og legemiddelindustrien, samt I aromaterapi.

Allergi- og giftfare

Rapporter om helseproblemer ved dyrking er ikke funnet. Men misbruk av krydderet muskatnøtt kan gi forgiftning. Muskat inneholder det stimulerende hallusinogene stoffet myristisin. Men i lave doser er ikke muskat farlig.

Formering

Muskat formeres mest med frø.