Vanilje (Vaniljeorkidé)

Vanilla planifolia

Slektsnavnet Vanilla kommer fra det spanske navnet vainilla, som betyr en liten belg og viser til formen på frukta. Artsnavnet planifolia = flate blader. Noen engelske navn er Vanilla, Vanilla Bean Orchid, Vanilla Orchid, Vanilla Vine, Flat Leaved Vanilla, West Indian Vanilla og Vanilla fragrans.

Familie Orkidefamilien (Orchidaceae)

Hjemsted/Opphav Vanilla planifolia er hjemmehørende i Mexico, Mellom-America, Colombia og Brasil.

10-15 m høy, flerårig, eviggrønn, tropisk klatreplante med luftrøtter, tykke stengler, bleke lange blad og grønnhvite blomster i klaser. Krydder- og medisinplante.

Vanilla planifolia (Vanilje) Foto: afriorchids.co.za

Botanisk beskrivelse

10-15 m høy, flerårig, eviggrønn, tropisk klatreplante (orkidé) med kjøttfulle luftrøtter som klamrer seg til trær som den kan klatre i. Tykke stengler med ovale, tykke, 8-10 cm lange, blekgrønne blad. Planten vil noen ganger vokse som en epifytt, det vil si en plante som fester seg til og lever på andre planter uten å ta næring fra plantene. En epifytt er ingen snylter.

Vakre grønnhvite eller gulhvite, 4-5 cm brede blomster som sitter i store klaser med noen titalls blomster. Blomsten har 6 kronblad, hvor ett av kronbladene er formet som et rør hvor arret og pollenbærerne sitter. Blomstene varer bare en dag før de visner.

Fruktene er 10-20 cm lange, tynne, gule kapsler som inneholder tusenvis av bittesmå, svarte frø. Frukta til plantene kalles vaniljestenger, og av de små frøene i vaniljestengene lages det vaniljekrydder.

Ulike typer av vanilje

Vaniljeslekta (Vanilla) omfatter I alt 110 arter. I virkeligheten er vanilje (Vanilla) en fellesbetegnelse som brukes om flere plantearter i vaniljeslekta og om krydderet som fås fra plantene.

Vaniljestenger selges under flere navn:

Bourbonvanilje er fra plantearten Vanilla planifolia. Planten blir dyrket på Madagaskar, Komorene og Reunion (tidl. Bourbon).
Meksikansk vanilje er også fra arten Vanilla planifolia.
Tahitisk vanilje er fra plantearten Vanilla tahitensis og har sin opprinnelse fra Fransk Polynesia.
Vestindisk vanilje er fra plantearten Vanilla pompona.

Vekstkrav

Vanilje trives best i godt drenert, men jevnt fuktig, kalkholdig, næringsrik, sandblandet moldjord på en solrik vokseplass.

Historie

Vanilje er en de mest populære smakene i verden, vanilje ble først brukt av aztekere i Mexico for å smaksette kakao.

Vanilje ble kjent i Europa tidlig på 1500-tallet da den spanske oppdageren Hernan Cortes sendte vaniljestenger tilbake til Spania fra sine tokt i Mexico. Hos aztekerne i Mexico var vanilje, en høyt skattet smakstilsetning lenge før europeerne kom. De blandet vaniljen med kakao og chilli og laget en hellig drikk.

Fram til midten av 1800-tallet var Mexico den eneste produsenten og eksportøren av vanilje. Franskmenn brakte planter til Madagaskar og Reunion, hvor plantene ble håpndpollinert.

Bruk

Det er frukta med frø som brukes i matlaging. Smaken er aromatisk, søt og mild. Vaniljestenger inneholder mer enn 200 smaksstoffer, noe som gir en rik og kompleks smak.

Vanilje brukes hovedsakelig som smakstilsetning i søte matvarer som desserter, søte sauser, konfekt, kjeks og kaker, og rundt 75 prosent av produksjonen går til sjokolade- og iskremproduksjon. Vanilje brukes også i sauser til kjøtt, fisk og skalldyr.

Av vaniljestenger framstilles vaniljeekstrakt som brukes innen næringsmiddel- og parfymeindustrien. Vaniljeessens framstilles av kjemisk framstilt vanillin og inneholder dermed ikke de andre smaksstoffene som finnes i vaniljestenger.

Allergi- og giftfare

Rapporter om helseproblemer ved dyrking av vanilje er ikke kjent.

Formering

Vanilje kan formeres med stengelstiklinger og med vevskultur. Selv om plantene er enkle å dyrke, så krever det mye arbeid å produsere fruktene. Blomstene blomstrer bare én dag og de må pollineres for hand. Etter 6 uker etter pollinering plukkes fruktene for hånd.