Hageblåstjerne

Scilla amoena

Synonyme navn er Hyacinthus amoenus, Othocallis amoena og Scilla amara. Slektsnavnet Scilla, av gresk skilla, som egentlig er navnet på en annen plante, nemlig strandløk. Artsnavnet amoena = nydelig. Det svenske navnet er tuvig blãstjãrna, mens et par engelske navn er Star Squill og Star Hyacinth.

Familie Aspargesfamilien (Aspargaceae)

Hjemsted/Opphav Scilla amoena har ukjent opphav, men det opprinnelige området er trolig Nord-Tyrkia.

15-25 cm høy, flerårig, løkplante med en 2 cm bred løk, rosettstilte, linjeforma blad og blålilla, stjerneforma blomster, som vender oppover, i april-mai. Plante for fjellhager og rabatter. Snittblomst. Klimasone: H4.

Scilla amoena (Hageblåstjerne) Foto: cotswoldgardenflowers.co.uk

Plantebeskrivelse

15 – 25 cm høy løkplante med en 2 cm bred løk. Fra løken vokser det opp 1-2, grunnstilte, linjeforma blad og en blomsterstengel med en rødaktig basis og 3-6 blomster som sitter på ca. 1 cm lange blomsterskaft.

Blålilla, stjerneformete blomster med en mørkere blå bladnerve midt i hvert blomsterdekkblad, som er omgitt av små høgblad. Blomstene vender oppover. Blomstringstid: april-mai. Frukta er en kapsel.

Vekstkrav og klimasone

Hageblåstjerne har ingen spesielle jordkrav, men den trives best i veldrenert, men ikke for tørr jord i sol eller halvskygge. Overflødig vatn må få renne bort.

Scilla amoena tilrås plantet til klimasone H4. Regnes som herdig langs kysten til Nordland.

Bruksområder

Hageblåstjerne er en god plante i fjellhagen, steinpartier, plener, naturmark og under trær og busker. Planten forviller seg. Snittblomst.

Planting og stell av løken

Riktig leggetid for løk er september-oktober. Leggedybde er 8-10 cm og avstand mellom løkene er 8-10 cm. Deling eller omplanting bør foregå på sensommeren eller høsten. Den bør få stå urørt på samme plass i årevis.

Allergi- og giftfare

Scilla er en giftig plante, men det fines ingen rapporter om helseproblemer med dyrking av planten. Plantesafta inneholder hud- og slimirriterende stoffer. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Formering

Hageblåstjerne formeres ved deling av etablerte løker. Planten kan selvså seg.