Høsttidløs

Plantebeskrivelse

20-30 cm høy, flerårig knollvekst med en krokuslignende, 6 cm lang og 4 cm bred rotknoll som er omgitt av mørkebrune, papirlignende skjell. De tulipanlignende, lansettformede, 15-35 cm lange, skinnende grønne bladene som sitter 3-4 sammen, utvikles om våren. Midtsommers visner bladene ned og blir borte. Fra hver knoll kommer det 1-6 krokuslignende, 4-6 cm lange, blekt rødlilla blomster, sjelden hvite, i september-oktober. Blomsten skiller seg fra krokusblomsten ved at den har seks pollenbærere, og ikke tre som hos krokus. Alle delene av planten er svært giftige, og bladene kan også være giftige for husdyr. Senere utvikles en frøkapsel som er fylt med små, brune frø.

Vekstkrav og klimasone

Høsttidløs er en villig og nøysom plante som trives på de fleste veldrenerte jordtyper, i sol og halvskygge. Den kan også greie seg i leirjord som ikke er for tett og fuktig. Planten bør få stå i ro uten unødig deling. En eventuell flytting og deling må skje i løkens hvileperiode i juli-august. Vinterdekking må til.

Planten tilrås plantet til klimasone H3.

Bruksområder

Høsttidløs egner seg godt i fjellhager, på naturtomter og under busker og trær.

Planting og stell av knollene

Løkene til høsttidløs legges 15-20 cm dypt og 15 cm mellom løkene.

De bør få stå i ro på vokseplassen i mange år, slik at de kan få formere seg og danne et teppe. Grasklipperen bør ikke kjøres over før bladene er blitt gule og frøkapslene har modnet. Finnes forvillet på Møre.

Allergi- og giftfare

Høsttidløs er en svært giftig plante med stoffet colchicin. Plantesaften kan forårsake plager for både hud og slimhinner. Planten må ikke plantes på steder der barn under 4 år leker og oppholder seg. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Formering

Høsttidløs formeres med sideløker i juli-august.