Korsikansk krokus

Crocus corsicus

Slektsnavnet Crocus kommer av det greske ordet krokos, som betyr safran. Safran er et krydder som fremstilles av arrene hos blomsten av safrankrokus. Artsnavnet corsicus = fra Korsika. Også i Sverige kalles planten korsikansk krokus. I England brukes navnet Corsican Crocus.

Familie Sverdliljefamilien (Iridaceae)

Hjemsted/Opphav Arten Crocus corsicus har sin opprinnelse fra øyene Korsika og Sardinia i Middelhavet, hvor den vokser på steinete bakker og grasenger opp til 2300 m over havet.

5-8 cm høy, flerårig knollvekst med en liten, rund knoll, uten stengeler, grunnstilte, linjeformete, mørkegrønne blad og fiolette, begerbladlignende blomster, hvor de ytre blomsterdekkbladene har tydelige tegninger på yttersidene. Blomstring i mars-april. God rabatt- og fjellhageplante. Klimasone: H6.

Crocus corsicus (Korsikansk krokus) Foto: encyclopaedia.alpinegardensociety.net

Plantebeskrivelse

5-8 cm høy, flerårig knollvekst uten stengler med en liten, rund knoll med brunt skall. Krokusknollen danner kraftige røtter og nye knoller dannes over de gamle knollene. De gamle visner bort når de nye knollene har fått tilstrekkelig med næring.

Grunnstilte, linjeformete, smale, mørkegrønne blad med en gråhvit langsgående stripe i midten. Hver knoll danner 3-4 blad.

Fiolette, begerbladlignende blomster hvor de ytre blomsterdekkbladene har tydelige stripete tegninger på utsiden mot en lys bakgrunn. Blomstene er traktformet med et langt, smalt rør som utvider seg til et svelg og øverst går over i utstående lapper. Griffelen er lang, trådformet, med tre arr som er linje- eller kjegleformet og tannet. Blomstring i mars)-april, men den blomstrer litt senere enn andre vårblomstrende krokus..

Vekstkrav og klimasone

Korsikansk krokus stiller ingen store krav til jorda, bare den er veldrenert. Men den trives best i en sandrik, næringsrik moldjord i sol og halvskygge. Krokus kan stå urørt i årevis. Men bladene må ikke fjernes før de visner ned etter blomstring.

Crocus corsicus tilrås plantet til klimasone H6. Den kan dyrkes over det meste av landet vårt.

Bruksområder

Korsikansk krokus er en verdifull vekst i fjellhager, rabatter og på varme steder inntil husvegger, murer og lignende steder.

Planting og stell av knoller

Riktig leggetid for knollene er tidlig om høsten i september. Det er vanlig å plante krokus i grupper. Leggedybde for knollene er 5-10 cm og med en planteavstand på 5-10 cm. Begynner det å bli trangt om plassen etter noen år, kan knollene graves opp sent i juli- august, og plantes på nytt. Også en eventuell deling gjøres på denne tid.

Allergi- og giftfare

Crocus har en plantesaft som kan virke irriterende på hud og slimhinner, og nervesystemet kan påvirkes om plantedeler spises. Innendørs dyrking av krokus kan medføre overfølsomhetsreaksjoner hos enkelte. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Formering

Crokus formeres ved fradeling av sideknoller fra morplanter. Kan gjerne gjøres om høsten.