Lykkegjøkesyre

Plantebeskrivelse

10-15 cm høy, flerårig plante med en liten, løklignende knoll. Plante uten en egentlig stengel med kraftige rosetter av kløverlignende, mørkegrønne, koplete blad med 4 hjerteforma småblad. Bladene står på 15 cm lange bladskaft og de har en rødbrun flekk ved basis. Hele planten inneholder oksalsyre som gir blad og blomster en sur smak.

Rosa, traktformete, regelmessige, 5-tallige blomster som blomstrer i mai-september. Frukta er en kapsel med mange frø.

Vekstkrav og klimasone

Lykkegjøkesyre trives best i en veldrenert, sandholdig moldjord, på en vokseplass i sol og noe skygge.

Oxalis tetraphylla tilrås plantet til klimasone H2. Planten er lite vinterherdig hos oss.

Bruksområder

Lykkegjøkesyre er en utmerket plante i bed, men som oftere plantes i litt større potter, slik at de kan flyttes til altaner og verandaer o.l steder, og som kan flyttes til et frostfritt sted vinters tid. Hjort liker ikke planten.

Planting og stell av knoller

Plantes i potte inne tidlig om våren eller løk som legges rett i bedet når jord og klima er klart for det om våren.

Potteplanter av arten plantes om våren når faren for nattefrost er over.

Knollene plantes 5-6 cm dypt. Planter i potte plantes så dypt som de står i potten. På steder med dårlig snødekke, særlig i perioder med sterk kulde, bør plantebedet dekkes til med tørt bar, bark eller annet tørt dekkmateriale. Dekk bedet etter første frostnatt. Knoller må lagres tørt og frostfritt.

Allergi- og giftfare

Alle arter innen slekta Oxalis inneholder giftig oxalsyre som ved spising av større mengder blad kan gi opphav til alvorlige forgiftninger. Men det er ufarlig å spise enkelte blad eller blomster. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Formering

Lykkegjøkesyre formeres med å dele opp godt etablerte planter.