Snøstjerne

Plantebeskrivelse

12-15 cm høy, løkplante med en pæreformet, hvit, hasselnøttstor løk. Grunnstilte, to – sjelden tre, renneformede blad, som er kortere enn blomsterstengelen. På 10-15 cm høye, tynne blomsterstengler sitter klaser med 6-12, ca. 2 cm brede blomster. Stjerneformede, blomster med en ubestemmelig blåfarge med et hvitt felt inne i blomsten. Blomstene vender oppover, til forskjell fra sibirstjernens (Scilla sibirica) blomster, som den ligner. Dessuten er ikke blomsterdekkbladene sammenvokst ved grunnen, som hos Scilla. Blomstringa skjer straks telen går ut av jorda om våren. Kort tid etter blomstring dannes modne frøkapsler, som ligger på bakken.

Vekstkrav og klimasone

Snøstjerne er en villig og nøysom vårplante som trives best i en veldrenert, sandholdig, moldrik jord, som holder på fuktigheten, i sol og halvskygge.

Planten tilrås plantet til klimasone H6. Dersom den plantes på en veldrenert og lun plass, greier den seg over store deler av landet vårt.

Bruksområder

Snøstjerne er vakre vårblomster for planting i grupper, i grasplener, i tynt gras under trær og busker, eller i vårrabatter hvor de kan få spre seg fritt

Planting av og stell av løk

Løkene til nikkesnøstjerne legges ca. 7 cm dypt og 5-10 cm mellom løkene.

De bør få stå i ro på vokseplassen i mange år, slik at de kan få formere seg og danne et teppe. Grasklipperen bør ikke kjøres over før bladene er blitt gule og frøkapslene har modnet.

Allergi- og giftfare

Snøstjerne har ingen duft som kan forårsake duftoverfølsomhetsreaksjoner, og selv om planten inneholder stoffer som ved spising kan gi opphav til forgiftninger, så er risikoen for dette ved hobbydyrking svært liten. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Formering

Snøstjerne formeres med sideløker på sensommeren eller med frø. Planten selvsår seg samtidig som den danner sideløker.