Russeblåstjerne
Othocallis sibiricaSynonyme navn er sibirblåstjerne og Scilla sibirica. Slektsnavnet Othocallis, av otheo = å puffe, støte og kallos = vakker Artsnavnet sibirica = fra sibir. Det svenske navnet er rysk blãstjãrna, mens det engelske navnet er siberian squill.
10-20 cm høy, løkplante med en liten, bred løk, rosettstilte, linjeforma blad og blå, stjerneforma, hengende blomster i april-mai. Verdifull og villig plante i fjellhager og rabatter. Klimasone: H7.
Sibirblåstjerne (Scilla sibirica)
Sibirblåstjerne (Scilla sibirica)
Scilla sibirica Sibirblåstjerne
Sibirblåstjerne (Scilla sibirica)
Plantebeskrivelse
10 – 20 cm høy løkplante med en oval, 1,5-2 cm bred løk. Rosettstilte, linjeforma blad, som visner etter blomstring. Klart blå, stjerneformete, 1 cm brede, hengende, kuppelformete blomster i april- mai. Blomsterstengelen er flat på den ene siden og rund på den andre.
Vekstkrav og klimasone
Russeblåstjerne har ingen spesielle jordkrav, men den trives best i veldrenert, men ikke for tørr jord i sol eller halvskygge. Overflødig vatn må få renne bort.
Planten tilrås plantet til klimasone H7. Den kan dyrkes over det meste av landet vårt.
Bruksområder
Russeblåstjerne er en god plante i fjellhagen, steinpartier, plener, naturmark og under trær og busker samt langs kanter av bed.
Planting og stell av løken
Riktig leggetid for løk er september-oktober. Leggedybde er 10-12 cm og avstand mellom løkene er 8-10 cm. Deling eller omplanting bør foregå på sensommeren eller høsten. Den bør få stå urørt på samme plass i årevis.
Allergi- og giftfare
Scilla er en giftig plante, men det fines ingen rapporter om helseproblemer med dyrking av planten. Plantesafta inneholder hud- og slimirriterende stoffer. Snittblomster av duftende sorter kan lage vansker for duftoverfølsomme personer. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.
Formering
Den formeres ved fradeling av sideløker eller frø.
Sorter
Det finnes en hvit form med navn ‘Alba’ med hvite blomster.
