Turbanløk

Plantebeskrivelse

100-120 cm høy, løkplante med en stor gulaktig løk med purpur skjell. Grønn, stripet stengel som kan være rotslående, og som er dekt av tallrike, mørkegrønne, lansettformete blad (som takstein).

Lakserøde blomster med rosa flekker, som enten sitter enkeltvis eller i klaser med 6 blomster. Blomstene har en ubehagelig duft. Blomsten har 6 kronblad som er sterkt tilbakerullet (ligner en turban) og 6 pollenbærer med oransjerøde pollenknapper. Blomstring: juni-juli. Frukta er en kapsel.

Vekstkrav og klimasone

Turbanlilje trives best i en jevnt fuktig, godt sandholdig leirjord som inneholder noe mold,  på en solrik, lun plass.

Lilium chalcedonicum tilrås plantet til klimasone H3. Planten plantes langs kysten av Sør-Norge.

Bruksområder

Turbanlilje er en rabattplante som plantes i bed på lune steder i kyststrøk. Blomsten tiltrekker seg bier. Snittblomst. Hjorten liker ikke planten.

Planting og stell av løken

Løk som er kjøpt legges om våren eller senere på året. Løken legges ca. 15 cm dypt og med 15-20 cm mellom løkene. Planten kan få bør få stå i ro på vokseplassen.

Allergi- og giftfare

Lilium er en allergivennlig slekt. Opplysninger om helseproblemer ved dyrking av arter innen slekta er ikke kjent. Duftoverfølsomme personer kan reagere på duftende blomster, særlig snittblomster. Siden noen liljer er giftige, bør ikke deler av liljer spises. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Formering

Turbanlilje formeres med sideløker eller med løkskjellstiklinger.

Sykdommer

Liljer kan angripes av soppsykdommen gråskimmel (Botrytis), som først danner flekker på bladene og som kan forårsake at planten visner ned. Men som oftest drepes ikke løken. Videre kan snegler og liljebille skade plantene. Det tilrås å plukke bort disse og drepe dem. Kjemisk bekjempelse er uaktuelt i en hage. Liljebiller.