Vi bruker cookies for å gjøre din opplevelse av nettstedet så bra som mulig. Ved å bruke dette nettstedet samtykker du i vår bruk av cookies.

Robinia ‘Nyirsegi’

Robinia pseudoacacia ‘Nyirsegi’

Synonyme navn på arten er storrobinia og uekte akasie. Slektsnavnet Robinia er etter Jean Robin (1550-1629), en fransk botaniker og hans sønn, som arbeidet ved den botaniske hagen i Paris. De fikk frø fra Nord-Amerika og fikk fram de første planter av arten i Europa. Artsnavnet pseudoacacia betyr falsk eller uekte akasie. Også i Sverige heter planten robinia. I England brukes navn på arten som false acacia og black locust.

Hjemsted/Opphav Robinia pseudoacacia er viltvoksende i østlige og sentrale deler av USA, men arten er naturalisert over store områder med temperert klima, også i Europa. Sorten ‘Nyirsegi’ ble oppdaget i Ungarn før 1980.

20-25 m høyt, løvfellende tre med en oval, halvåpen krone, tornete greiner, ulikefinnete, blågrønne blad og duftende, kremhvite blomster. Vakkert parktre. Klimasone: H4.

Beskrivelse av arten Robinia pseudoacasia

15-25 m høyt, løvfellende tre med en åpen krone, svært hard ved og en kraftig pålerot.

Treet danner rotskudd. Brun stammebark som etter hvert blir dypt furet. Kraftige, kantete kvister med en tett og rund marg. Greinene sitter oftest parvise og ved bladfoten sitter 1-2 cm lange, brede, spisse torner som er flattrykte sett fra siden. Vinterknoppene sitter skjult i bladarret. Rødbrune unge skudd som er sterkt tornete. Treet kan bli 200 år. Bark, blader og frø inneholder giftstoffene robin og phasin. Planten er svært giftig for hester.

Skruestilte, dypgrønne, ulikefinnete blad med 7-11 småblad som er elliptiske og 4-5 cm lange. Treet får en gul høstfarge.

Gulhvite, duftende, 2 cm lange erteblomster i 10-20 cm lange, første opprette og siden hengende klaser i juni. Fanen i erteblomsten har en gulgrønn flekk ved basis.

Skolmfruktene er 5-10 cm lange, rødbrune, snaue skolmer som inneholder fire til ti frø.

Sortsbeskrivelse

Robinia pseudoacasia ‘Nyirsegi’ er et 20-25 m høyt, løvfellende tre med en oval, halvåpen krone og olivengrønne til brunegrønne, tornete kvister. Gråbrun bark som er dypt furet. Mørke, blågrønne, ulikefinnete, 20-30 cm lange blad med 2-4 cm lange, 9-19 småblad. Få, kremhvite, duftende, 10 cm brede blomster i hengende klaser. Få, flate, 5-10 cm lange, rødbrune skolmkapsler.

Vekstkrav og klimasone

Robinia trives best på en solfylt, lun, varm plass i en drenert, godt sandholdig moldjord som er en relativt næringsfattig. Som andre erteplanter har robinia nitrogensamlende bakterier på røttene som den er avhengig av. Mye nitrogengjødsel kan drepe bakteriene.

Robinia pseudoacasiai ‘Nyirsegi’ tilrås plantet til klimasone H4.

Bruksområder

Robinia er et vakkert frittstående tre, som plantes i hager, parker og i trerekker. Treet tåler bymiljø, og treet tiltrekker seg bier og sommerfugler. Robinia tåler tørre vokseforhold. Rotsystemet, som ligger grunt er følsomt for komprimering. Røttene kan over tid løfte en fast belegning. Ved omplanting må trærne flyttes med klump for å hindre uttørking. Veden brukes i skipsbygging og til utemøbler og lekeplassutstyr.

Allergi- og giftfare

Selv om robiniaplanten inneholder giftstoffer som ved spising av frukter og frø kan forårsake brekninger og/eller diare hos mennesker, er det ikke registret noen alvorlige forgiftninger ved dyrking av planten. Men blomstene har en sterk duft som kan skape ubehag hos personer med duftoverfølsomhet. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Beskjæring

Robinia tåler beskjæring godt. Beskjæringen bør utføres på ettersommeren for å unngå blødning. Tilbakeskjæring ved omplanting blir anbefalt. Rotskudd bør klippes bort etter hvert.

Formering

Robinia formeres med frø eller rotskudd.

Våre nyeste artikler

Savner du en plante?

Kontakt oss