Valnøtt
Juglans regiaSynonyme navn er ekte valnøtt og matvalnøtt. Slektsnavnet Juglans er fra latin Jovis glans, som betyr Jupiters nøtt. Artsnavnet regia betyr kongelig. I Sverige heter treet som hos oss valnöt, mens noen engelske navn er walnut, English walnut, common walnut, black sea walnut og Persian walnut.
15-20 m høyt, løvfellende tre med bred krone, stive greiner, store, ulikefinnete blad, blomster i mai-juni og steinfrukter (sjelden i Norge). Solitær- og parktre. Klimasone: H3-4.
Plantebeskrivelse
15-20 m høyt, løvfellende rakletre med bred krone, tykke, stive greiner med en lamellert marg og små runde vinterknopper. Stammebarken er sølvaktig grå hos unge trær, men gråbrun og furet hos eldre trær. Snaue kvister med en gulgrønn til fiolettbrun farge. Endeknoppen er ca. like lang som bred, og sideknoppene er snaue, eggforma og rødbrune.
Skruestilte, ulikefinnete, opptil 35 cm lange blad, med 5-9 avlange, 6-12 m lange, glinsende, helranda, elliptiske til omvendt eggforma småblader. Endesmåbladet er mye større enn de andre småbladene. Vakker gul høstfarge.
Hannblomstene, som sitter i 5-10 cm lange, hengende rakler på fjorårsskudd, overvintrer nakne, mens hunnblomstene sitter få sammen på korte skaft i enden av årsskudd. Blomstring i mai-juni.
Frukta er ei steinfrukt, som er omgitt av et tykt, fibrøst, ytre skall som ikke sprekker opp. Valnøtten er steinen i frukta. Steinfruktene, som er snaue, 4-5 ccm lange, er først grønnbrune før de blir brune. De spiselige fruktene har en rynket overflate, og de er rike på oljeholdige stoffer. Frukta modner i september-oktober. Treet har vindpollinering.
Vekstkrav og klimasone
Valnøtt trives best på godt drenert, sandholdig, kalkholdig, moldrik og næringsrik jord, som kan holde på jordfuktigheta. Aller best trives valnøtt på en solrik og lun vokseplass.
Juglans regia tilrås plantet til klimasone H3-4. Klimasone H4 på lune steder.
Bruksområder
Valnøtt er en gammel kulturplante som brukes mest som et frittstående tre i hager og parker. Et negativt moment i bruken av valnøtt, er at rotsystemet har ord på seg for å skille ut stoffer som har gifteffekt på andre planteslag (allelopati). Planter som er utsatt for dette er blant annet planter i lyngfamilien (Ericaceae), buskmure (Dasiphora), epleslekta (Malus-arter) og en del furuarter (Pinus-arter). Disse plantene bør ikke plantes i nærheten av Juglans.
Allergifare
Siden valnøtt har vindpollinering, vil pollen spres i blomstringsperioden. Helt sør i vårt land kan muligens bjørkeallergikere merke pollenet. Men rapporter om pollenallergier forekommer ikke fra Norge, men derimot i høy gra fra sørligere breddegrader og i Nord-amerika hvor det finnes store bestand av valnøttre. Med hensyn til helsen finnes det knapt grunnlag for å fraråde dyrking av valnøttre. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.
Beskjæring
Det er ikke behov for noen årlig beskjæring a valnøtt. Oftest er det kun behov for å fjerne skadde og døde greiner, og eventuelt skjære tilbake greiner etter behov. En beskjæring bør skje ut på midtsommeren eller tidlig høst.
Formering
Valnøtt formeres mest med frø, som må stratifiseres før såing. Stratifisering er en metode for å stimulere frøet til å spire raskere. Frøet lagres tørt og frostfritt gjennom vinteren og bløytes før såing. Frøet spirer første år. Men frøplantene må omplantes etter første år, og siden med 2-3 års mellomrom, da de har pålerot (som løvetann). Treet kan også formeres med poding.