Praktbasunblomst (Praktbasun)
Incarvillea maireiSynonyme navn er praktbasun og Incarvillea brevipes. Slektsnavnet Incarvillea er er etter jesuittmisjonær og botaniker Pierre Nicholas Cherom d’Incarville (1706-57), som arbeidet i Kina. I England blir planten kalt dwarf hardy oxinia og hardy dark-pink gloxinia.
15-30 cm høy, bladfellende staude med en loddrett jordstengel, lange, grunnstilte blad og traktformete, rødrosa blomster i juni-juli. Rabattplante. Klimasone: H4.
Incarvillea mairei (Praktbasun) Foto: gbif.org
Plantebeskrivelse
15-30 cm høy, staude med en loddrett jordstengel og med 20-30 cm lange, grunnstilte, finnete blad med lansettformete, tannete småblad og hvor endefinnen er dobbelt så stor som de andre småbladene.
Traktformete, rødrosa blomster med gult svelg som sitter 2-3 sammen i en klase i enden på kraftige blomsterstengler, i juni-juli. Planten visner ned raskt etter blomstring. Frukta er en kapsel med to rom.
Vekstkrav og klimasone
Praktbasunblomst trives best i jevnt fuktig, men godt drenert, kalkholdig, næringsrik, sandblandet moldjord, på en lun, på en vokseplass i sol og halvskygge. Planten trives dårlig med fuktighet om høsten og vinteren. I barfrostperioder anbefales dekking med granbar o.l. dekningsmaterialer.
Incarvillea delavayi tilrås plantet il klimasone H4.
Bruksområder
Praktbasunblomst er en god rabattplante, som ofte plantes i fjellhager.
Allergi- og giftfare
Det er ingen kjente rapporter om helseproblemer ved dyrking av Incarvillea. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.
Formering
Incarvillea formeres ofte med frø, som såes om våren.
