Prydrabarbra

Plantebeskrivelse

200 cm høy, bladfellende, kraftig staude med tykke, kjøttfulle røtter, hule, opprette blomsterstengler og ca. 90 cm brede, oftest hjerteformede, håndlappete til delte grunnblad med 5-7 innskårne avsnitt, på tykke skaft. Stenglene er spiselige, men de inneholder mye oxalsyre (smaker surt). Små gule eller rosa blomster (etter sort), som sitter flere sammen i luftige klaser i juni-juli. Blomsten har seks kronblad, ni pollenbærere og tre arr. Dessverre visner bladene ned etter blomstring. Men ved å skjære ned blomsterstenglene etter blomstring, beholder planten bladverket litt lenger.

Vekstkrav og klimasone

Prydrabarbra trives best i en svært godt gjødslet jord med jevn fuktighet, i sol og halvskygge. Årlig gjødsling. Vanning i tørre perioder. Planten bør få stå i ro i mange år på vokseplassen. Ved omplanting bør stauden plantes i ny jord.

Stauden tilrås plantet til klimasone H7.

Bruksområder

Prydrabarbra er for plasskrevende til at den egner seg i rabatter og bed sammen med andre stauder. De egner seg godt i større grøntanlegg som solitærplanter eller som dekkplanter. Planteavstand: 150 cm.

Allergi- og giftfare

Prydrabarbra forårsaker ingen pollenallergier. Men planten inneholder oxalsyre, som ved spising i større mengder kan forårsake brekninger. Bladene kan også i svært sjeldne tilfeller, forårsake hudplager (dermatitt). Barn bør bare få lov å spise rå rabarbra i begrensede mengder. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Formering

Prydrabarbra formeres med deling eller med frø.