Værøyslirekne

Aconogonon x fennicum

Synonyme navn er: finsk pilurt, Polygonum polymorpheum, Persicaria polymorpheum og Persicaria x fennica. Artsnavnet fennicum betyr fra Finland. Det norske navnet viser til at Botanisk hage i Tromsø, fant planten på Værøy og Dønna. I Sverige heter planten finnslide.

Familie Slireknefamilien (Polygonaceae)

Hjemsted/Opphav Værøyslirkne er en hybrid (krysning) mellom Aconogonon alpinum og Aconogonon weyrichii, som begge hører hjemme i ulike deler av Asia. A. alpinum finnes også i Alpene.

Høy, bladfellende, kraftigvoksende, tuedannende staude, som sprer seg sakte med underjordiske utløpere. Store, ovale blad og små, hvite blomster i fjørbusklignende topper, fra juni til frosten, Praktfull solitærstaude. Klmasone: H5.

Aconogonon x fennicum (Værøyslirekne) Foto Eli Fremstad.j.
Aconogonon x fennicum (Værøyslirekne) Foto: Eli Fremstad

Plantebeskrivelse

200 cm høy, tuedannende, kraftigvoksende staude, som danner tette bestand og som sprer seg sakte med underjordiske utløpere. Tilspissede, ovale, 10-20 cm lange, mørkegrønne blad. Stenglene har slirekneslektens karakteristiske «knær» ved bladfestene. Små, kremhvite blomster, som sitter samlet i fjørbusklignende blomstertopper, fra juni til oktober, eller til frosten kommer. Planten er pen å se til hele sommeren.

Vekstkrav og klimasone

Værøyslirekne vokser godt i de fleste jordarter, men trives best i en svakt sur (pH 5,5-7), godt drenert, næringsrik jord, som holder godt på fuktigheten i både sol og skygge. Planten kan stå lenge på samme plass uten omplanting, men kan deles etter behov om den sprer seg for mye. Klippes ned tidlig om våren. Oppbinding kan bli nødvendig.

Stauden tilrås plantet til klimasone H5.

Bruksområder

Værøyslirekne er en vakker solitærplante. Den egner seg også i rabatter sammen med andre kraftigvoksende stauder. Den brukes også som sommerhekk, til vern mot innsyn om sommeren, men med fri utsikt om vinteren.

Allergi- og giftfare

Noen arter i slekta slirekne (Polygonum) kan inneholde stoffer som kan irritere hud- og slimhinner. Men dette gjelder svært få arter og ikke de artene som mest brukes hos oss. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Formering

Værøyslirekne formeres med deling.