Mattesvingel (Bjørnesvingel)
Festuca gautieriSynonyme navn er bjørnesvingel, Festuca scoparia og Festuca ursina. Slektsnavnet Festuca, er lat. for strå. Scoparia betyr kvastlignende og ursina, kommer av ursus, bjørn. Planten ligner bjørneragg. Også i Sverige heter planten björnsvingel og i England brukes navnene spiky fescue og bearskin fescue.
15-30 cm høyt, flerårig, tue- eller teppedannende prydgras med smaragdgrønne, tynne blad og smale blomstertopper. Egner seg godt i fjellhagen. Klimasone:H5.
Festuca gautieri (Mattesvingel) Foto: havlis.cz
Plantebeskrivelse
15-30 cm høyt, flerårig gras som danner smaragdgrønne tuer eller tepper av trådaktige blader. Smale blomstertopper i juni-juli. Frukta er ei nøtt.
Vekstkrav og klimasone
Bjørnesvingel trives best i en drenert, men jevnt fuktig, mager, godt sandblandet jord på skyggefulle steder i halvskygge. På solrike steder kan det fort bli for tørt og planten blir brun i midten. Planten bør omplantes hver 3. eller 4. år for å beholde friskheten.
Bjørnesvingel tilrås plantet til klimasone H5.
Bruksområder
Bjørnesvingel egner seg godt til bruk inntil steiner, på fjell og klipper, ved trapper og i fjellhager.
Allergifare
Festuca (svingel) har en relativt høy pollenproduksjon. Blomstrende gras er en av de vanligste årsakene til pollenallergi i Norge. Grasarter som produserer mye pollen bør derfor ikke plantes nær skoler, lekeplasser og andre steder der pollenallergikere kan forventes å oppholde seg over lengre tid.
Formering
Bjørnesvingel formeres med deling vår eller sensommer.
