Mariaklokke
Campanula mediumEt synonymt navn er mariklokke. Slektsnavnet Campanula kommer av latin campana, som betyr klokke (blomstens form). Artsnavnet medium er etter et gresk plantenavn. I Sverige kalles planten mariaklocka og i England brukes navnet Canterbury Bells.
50-80 cm høy toårig plante, som dyrkes som en ettårig sommerblomst. Kraftig plante med stiv, opprett vekst, hårete eggformete og lansettformete blad og blå, rosa og hvite klokkeformete, blomster i pyramideformete klaser i toppen av stenglene, fra juni til august. Bedplante,
Plantebeskrivelse
50-80 cm høy flerårig art som dyrkes litt som en toårig sommer blomst i Norge. Arten er kraftig, med en stiv, opprett stengel med ulike blad nederst og øverst. Bladene ved basis av stengelen er eggformete og tannete med skaft, mens bladene lengre oppe er lansettformete og mangler skaft. Samtlige blad er hårete.
Store, opptil 5 cm lange, klokkeforma blomster i blå, rosa eller hvite farger, som sitter samlet i en løs, pyramideformet klase i toppen av stenglene. Blomstring: juni-august. Frukta er en kapsel.
Vekstkrav
Mariaklokke trives best i en veldrenert, næringsrik, sandblandet jord i sol og halvskygge. Bør vannes i tørkeperioder. Visne blomster bør plukkes bort etter hvert.
Bruksområder
Mariaklokke plantes mest i bed, sammen med andre sommerblomster og stauder.
Allergifare
Campanula er en allergivennlig slekt for allergikere. Opplysninger om helseproblemer i forbindelse med dyrking av denne slekt er ikke kjent. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.
Formering
Mariaklokke formeres mest med frø, og plantes ut som en utplantingsplante. Siden planten er en toårig plante, danner den kun en bladrosett første året, og som overvintrer. Blomsterstenglene kommer året etter.