Rosebasunblomst (Rosenbasunblomst)
Incarvillea delavayiSlektsnavnet Incarvillea er er etter jesuittmisjonær og botaniker Pierre Nicholas Cherom d’Incarville (1706-57), som arbeidet i Kina. Artsnavnet delavayi er etter en annen fransk jesuittmisjonær og plantesamler i Kina, Delaway, som levde på 1800-tallet. I Sverige heter treet roseninkarvillea, mens i England blir den ofte kalt bare Incarvillea.
30-60 cm høy, bladfellende staude med en loddrett jordstengel, lange, grunnstilte blad og traktformete, rosa blomster i juni-juli. Rabattplante. Klimasone: H4-5.
Incarvillea delavayi (Rosebasunblomst) Foto: missouribotanicalgarden.org
Plantebeskrivelse
30-60 cm høy, staude med en loddrett jordstengel og med 20-30 cm lange, grunnstilte, finnete blad med lansettformete, tannete småblad.
Traktformete, opptil 30 cm lange, rosa blomster med gult svelg som sitter 7-10 sammen i enden av kraftige blomsterstengler, i juni-juli. Planten visner ned raskt etter blomstring. Frukta er en gråbrun, 4-kantet, 5-8 cm lang kapsel med brede, eggforma frø.
Vekstkrav og klimasone
Rosebasunblomst trives best i jevnt fuktig, men godt drenert, kalkholdig, næringsrik, sandblandet moldjord, på en lun, på en vokseplass i sol og halvskygge. Planten trives dårlig med fuktighet om høsten og vinteren.
Incarvillea delavayi tilrås plantet il klimasone H4-5.
Bruksområder
Rosebasunblomst er en god rabattplante, som ofte plantes i fjellhager.
Allergi- og giftfare
Det er ingen kjente rapporter om helseproblemer ved dyrking av Incarvillea. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.
Formering
Incarvillea formeres med frø, som såes om våren.
