Parkrododendron ‘Grandiflorum’

Beskrivelse av arten Rhododendron catawbiense

4-5 m høy, eviggrønn busk med en kraftig vekst og en bred, avrundet vekstform. Kvistene er glatte, nesten runde, med skruestilte knopper og en stor endeknopp. Busken har et kompakt, men grunt rotsystem.

Kraftig mørkegrønt bladverk med ovale, blanke, tykke, læraktige, helrandete, 7-15 cm lange og 5 cm brede blad med en snau bladunderside.

Stilkete, lyst fiolette, traktformete, 4-6 cm brede blomster, som sitter 15-19 sammen i endestilte, skjermlignende klaser i juni. Praktfull blomstring. Blomstene er rike på nektar og tiltrekker seg bier, sommerfugler og andre insekter. Kapselfrukter i september-oktober.

Sortsbeskrivelse

Rhododendron catawbiense ‘Grandiflorum’ er en 2-3 m høy og bred, eviggrønn busk med store, mørkegrønne, ovale, blanke blad og tallrike, lyst fiolette blomster i juni. Svært vakker blomstring. Populær plante for pollinerende insekter. Andre botaniske trekk som for arten.

Vekstkrav og klimasone

Rhododendron trives best i en humusrik, jevnt fuktig, men godt drenert jord på en plass med halvskygge eller skygge, i lé for vind. Busken er en typisk surjordsplante som trives best i jord med en pH mellom 3,5 og 5. En sandholdig jord, blandet med løvjord og gjerne noe leir, er en god rododendronjord. Jord fra skogbunnen under trær er gjerne sur. Ren veksttorv bør ikke brukes til rododendron da den inneholder for mye kalk. Ved å blande inn ren naturtorv i jorda før planting blir jorda godt egnet til rododendron. Selv om rododendron som viltvoksende tradisjonelt vokser i halvskygge under annen vegetasjon, så tåler den å stå i sol på de fleste steder i landet vårt.

Klorfattig fullgjødsel egner seg godt til rododendron. 50-70 g klorfattig fullgjødsel per kvadratmeter hver vår, er vanligvis tilstrekkelig til vekst og blomstring. Gjødselslag med kalk bør unngås. Rododendrongjødsel, ofte som er i handelen, gir ikke bedre vekst enn den nevnte fullgjødsel.

Rhododendron catawbiense ‘Grandiflorum’ tilrås plantet til klimasone H5.

Bruksområder

Rododendron brukes både i hager, parker, skråninger og fjellhager, både som frittstående og i grupper. Sorten tåler også godt å stå i en nordvegg. Planteavstand: 2-3 m. På steder med barfrost kan det bli nødvendig å dekke til planten om vinteren for å hindre uttørking som forårsaker sviskader på bladverket. Dekkmaterialet kan være bar, strie, etc. For ytterligere å sikre overvintringa kan jorda dekkes med organisk materiale for å hindre dyp tele. Rododendron tåler godt omplanting og flytting, men omplanting bør unngås mens blomstringen pågår. I Norge plantes den både langs kysten og litt innover i landet. Bladverket inneholder giftstoffer som kan skade hunder, katter og hester.

Allergi- og giftfare

Rhododendron er en allergivennlig slekt for pollenallergikere. Men duftende blomster som tas inn som avskårne, kan gi personer med duftoverfølsomhet problemer. Hele planten inneholder giftstoffer. Hvis barn smaker på rododendron kan de få vondt i magen, bli kvalm, kaste opp eller få diaré. Fjern eventuelle planterester fra munnen, og gi barnet noe å drikke. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Beskjæring

Rododendron trenger normalt ingen beskjæring. Sterk nedskjæring av hele planten gir fornyelse og lav god forgreining. Men det går noen år før buskene igjen blir frodig og setter blomster som før. En beskjæring bør skje like etter blomstring med tanke på neste års blomstring. Etter blomstring bør frøstandene fjernes ved at de brytes av. Dermed unngår planten å bruke næring og energi på å utvikle frø, og veksten og blomstringa blir bedre.

Formering

Rhododendron formeres vegetativt med skuddstiklinger (grønnstiklinger) eller ved avlegging.