‘Jacques Cartier’, portlandrose
Rosa portlandica ‘‘Jacques Cartier’Et synonymt sortsnavn er ‘Marchesa Boccella’. Slektsnavnet Rosa er et latinsk navn på slekta, opprinnelig kanskje fra et keltisk ord som betyr «rød». Sorten ‘Jacques Cartier’ tilhører gruppen portlandroser (Portland-gruppen) i roseslekta. Dessuten hører den med til gruppen historiske roser, som er roser som har eksistert siden 1867.
120-150 cm høy, gjenblomstrende buskrose med tett, opprett, kompakt vekst, tornete greiner, bleke grønne, ulikefinnete blad og rosa, store, fylte blomster med en sterk, søtlig duft. Klimasone: H5.
Plantebeskrivelse
120-150 cm høy, remonterende buskrose med en tett, opprett, kompakt vekst, tornete greiner og bleke. grønne ulikefinnete blad med lange, smale småblad.
Rosa, store (9 cm brede), fylte blomster med sterk, søtlig duft. Blomstene sitter enkeltvis eller i tette klaser med inntil 5 blomster. Sorten remonterer svært godt, fra juni frosten kommer, med en topp i blomstringa hver 6. uke..
Vekstkrav og klimasone
Buskroser trives best i 25-35 cm dyp, godt drenert, kalkholdig blandingsjord med en god del sand, i sol og halvskygge. Blandingsjord kan være en sammensetning av mold, sand og leire. Roser trives ikke i leirjord. Roser må gjødsles årlig. En hovedgjødsling om våren og en svakere gjødsling ut i juli, med klorfattig fullgjødsel («Hagegjødsel»), er bra. Andre gjødselslag kan også brukes. Sorten setter pris på regelmessig gjødsling.
Rosa portlandica ‘Jaques Cartier’ tilrås plantet til klimasone H5.
Bruksområde
Buskroser er roser med så kraftig vekst at de danner busker, som ikke trenger støtte eller oppbinding for å holde seg oppe. De remonterende buskrosene er sorter som etter en hovedblomstring, blomstrer på nytt utover sommeren og høsten. Sorten ‘Jaques Cartier’ er en vakker solitærrose, er en god hekkeplante og som ofte plantes i bed, i kasser og urner og i grupper. God snittblomst.
Allergifare
Det er ingen allergifare med roser. Men blomstens sterke duft kan lage ubehag for personer med duftoverfølsomhet.
Beskjæring
Ved planting er det vanlig å skjære buskrosene tilbake til 25-30 cm over bakken for å tvinge fram nye greiner. På sikt gir dette en fyldigere buskrose.
Remonterende buskroser har ofte noen greiner som vil fryse tilbake om vinteren. Den årlige vårbeskjæringen består i at døde greiner skjæres tilbake til frisk ved og at tynne og svake greiner fjernes. Det ideelle er at 4-6 sterke greiner får bli igjen, og at det foretas en lett beskjæring av disse ned at 40-60 cm. Avblomstrede skudd bør skjæres tilbake til halvparten like etter blomstring. Dersom visne blomster fjernes etter hvert, vil det gi en rikere blomstring og bedre remontering (gjenblomstring).
Formering
Sorten formeres mest med poding (okulasjon).
Sykdommer
Sorten er sunn og frisk.