‘Winnipeg Parks’, kanadisk buskrose
Rosa ‘Winnipeg Parks’Rosa er et gammelt latinsk navn på slekta, opprinnelig kanskje fra et keltisk ord som betyr «rød». Sorten har fått navn av Winnipeg's Parkvesen som hadde 100-årsjubileum i 1993. Sorten tilhører Parkland-serien av de nye, herdige kanadiske buskrosene.
50-80 cm høy, remonterende buskrose med en tett, busket vekst, tornete greiner og mørkegrønne, halvblanke blad, som får gode høstarger. Kirsebærrøde, middels store, halvfylte, koppformete blomster med en svak, moskusaktig duft. God remontering fra juni til september. Klimasone: H6-7.
Rosa 'Winnipeg Parks' (Kanadisk buskrose 'Winnipeg Parks') Foto: search.millcreeknursery.ca
Kort beskrivelse av gruppen kanadiske roser
De kanadiske rosesortene er alle sammensatte hybrider (krysninger), og foredlingsarbeidet ble utført av kanadiske forskere. Mye av foredelingen tok utgangspunkt i de såkalte Kordesii-hybridene som var utviklet av det tyske firmaet Kordes & Søhne på 1950- og 1960-tallet. Rosa kordesii var en ny tetraploid rose som kunne krysses med moderne roser. Kanadieren Dr. Felicitas Svejda, i Canada, krysset kanadiske roser med Kordesii-hybrider i 1970- og 1980-åra, og fikk fram nye hybrider som dannet grunnlaget for «Canadian Explorer series» for roser. Tanken bak prosjektet var å få fram nye rosesorter med god vinterherdighet, rik gjenblomstring, god sykdomsresistens og få fram nye sorter som kan vokse på egen rot. Alle er robuste, lettstelte roser. Det er variasjon i duft blant sortene.
«Canadian Explorer series» for roser deles i Explorer-serien og Parkland-serien.
Explorer-serien er alle hybrider (krysninger) hvor en foreldreart er Rosa rugosa (rynkerose) eller Rosa kordesii (Kordesi-rose). Men flere andre arter og sorter er med i foredlingen i serien.
Parkland-serien er utviklet mest fra en innfødt art, prærierose (Rosa arkansana), på grunn av god herdighet. Men også andre rosearter og sorter en med i foredlingen.
Plantebeskrivelse av Rosa ‘Winnipeg Parks’
50-80 cm høy, remonterende buskrose med en tett, kompakt, buskete vekst, tornete greiner og mørkegrønne, halvblanke blad, som er rødlige som unge. Bladverket får flotte høstfarger.
Kirsebærrøde, middels store (8 cm brede), halvfylte, koppformete blomster med gule pollenbærere og en svak, moskusaktig duft. Hver blomst har kort levetid, men det kommer stadig nye blomster. Blomstene sitter i enkeltvis eller i små klaser med inntil 5 blomster. God gjenblomstring fra juni til september.
Vekstkrav og klimasone
Buskroser trives best i 50-60 cm dyp, godt drenert, kalkholdig blandingsjord på en solrik plass. Blandingsjord kan være en sammensetning av mold, sand og leire. Roser trives ikke godt i ren leirjord. En hovedgjødsling om våren og en svakere gjødsling ut i juli, med klorfattig fullgjødsel («Hagegjødsel»). Andre gjødselslag kan også brukes. Sorten trives best i god jord. Sorten tåler noe skygge.
Rosa ‘Winnipeg Parks’ tilrås plantet til klimasone H6-7.
Bruksområder
Rosa ‘Winnipeg Parks’ er en vakker solitærplante, som plantes ofte som landskapsrose i masseplantinger, i bed og i grupperi hager og parker. Blomstene tåler regn.
Allergifare
Det er ingen allergifare med roser med tanke på pollen.
Beskjæring
Ved planting er det vanlig å skjære buskroser tilbake til 25-30 cm over bakken for å tvinge fram nye greiner. På sikt gir dette en fyldigere buskrose.
Den årlige vårbeskjæringen av buskroser består i at døde greiner skjæres tilbake til frisk ved og at tynne og svake greiner fjernes. Det ideelle er at 4-6 sterke greiner får bli igjen, og at det foretas en lett beskjæring av disse ned at 40-60 cm, om våren.
Formering
Rosa ‘Winnipeg Parks’ er lett å stiklingsformere, men også poding kan benyttes.
Sykdommer
Sorten er har moderat til god resistens mot mjøldogg og stråleflekk.
