Safranlilje

Plantebeskrivelse

70-120 cm høy, kraftig, løkplante med en hvit, middels stor, kjegleformet løk med tykke, taklagte, kjøttfulle skjell og rotslående stengler og spredte, mørkegrønne, 8-10 cm lange, lodne blad og knopper. En løk produserer vanligvis 6-7 blomster.

Guloransje, opprette, begerformede blomster med brune prikker, som vender oppover, og som mangler duft. Blomstene sitter 12-15 sammen i toppen av stengelen i en uregelmessig skjerm. Blomsten har 6 blomsterdekkblad og 6 pollenbærere. Blomstring i juni-juli. Frukta er en kapsel.

Vekstkrav og klimasone

Safranlilje er en villig plante som trives på flere slags jord, men best trives den i en veldrenert, men jevnt fuktig, næringsrik, men ikke for tørr jord i sol eller halvskygge. Det betyr lite om jorda er litt sur eller basisk. Det er en fordel om andre planter står så nær at det blir skygge på rotsonen.

Lilium bulbiferum ssp. crocceum tilrås plantet til klimasone H7. Planten kan plantes over store deler av Norge.

Bruksområder

Safranlilje er en god og vakker rabattplante som plantes i bed mellom busker, trær og andre stauder, og som plantes i kasser og krukker. Blomsten tiltrekker seg bier. Snittblomst. Hjorten liker ikke planten.

Planting og stell av løken

Løk som er kjøpt legges om våren. Er våren tørr, bør løkbedet vannes om jorda er godt drenert. Løken legges 15 cm dypt og med 15-20 cm mellom løkene. Deling eller omplanting bør foregå på sensommeren eller høsten, etter blomstringen og etter at de har visnet ned. Den kan stå urørt i årevis.

Allergi- og giftfare

Liliumi er en allergivennlig slekt. Opplysninger om helseproblemer ved dyrking av arter innen slekta er ikke kjent. Duftoverfølsomme personer kan reagere på duftende blomster, særlig snittblomster. Siden noen liljer er giftige, bør ikke deler av liljer spises. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Formering

Safranlilje kan formeres med sideløker og løkskjellstiklinger. Planten setter sjelden frø.

Sykdommer

Liljer kan angripes av soppsykdommen gråskimmel (Botrytis), som først danner flekker på bladene og som kan forårsake at planten visner ned. Men som oftest drepes ikke løken. Videre kan snegler og liljebille skade plantene. Det tilrås å plukke bort disse og drepe dem. Kjemisk bekjempelse er uaktuelt i en hage.