Oransjelilje

Plantebeskrivelse

100-150 cm høy, løkplante med en stor, rødbrun løk. Rotslående stengel som bøyer seg ned i en stor bue, med tallrike, spredte, glinsende, mørkegrønne blad.

Langstilkete, hengende, oransjegule blomster med rødbrune flekker, sitter i en glissen klase med opptil 20 blomster. Blomsten har sterkt tilbakebøyde blomsterdekkbladet med forhøyninger (papiller) og møre, oransje pollenknapper. Blomstring: august-september. Frukta er en kapsel.

Vekstkrav og klimasone

Oransjelilje trives best trives i en veldrenert, kalkrik, leirholdig, moldrik jord på en plass med noe skygge.

Lilium henryi tilrås plantet til klimasone H6. Plantes langs kysten til og med Nordland.

Bruksområder

Oransjelilje er en rabattplante som egner seg godt til planting inntil busker og blant høye og halvhøye stauder. Kanskje må planten støttes opp. Blomsten tiltrekker seg bier. Snittblomst. Hjorten liker ikke planten.

Planting og stell av løken

Løk som er kjøpt legges om våren eller senere på året. Løken legges 15-20 cm dypt og med 15-20 cm mellom løkene. Planten kan få bør få stå i ro på vokseplassen.

Allergi- og giftfare

Liliumi er en allergivennlig slekt. Opplysninger om helseproblemer ved dyrking av arter innen slekta er ikke kjent. Duftoverfølsomme personer kan reagere på duftende blomster, særlig snittblomster. Siden noen liljer er giftige, bør ikke deler av liljer spises. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Formering

Oransjelilje formeres med sideløker eller med løkskjellstiklinger.

Sykdommer

Liljer kan angripes av soppsykdommen gråskimmel (Botrytis), som først danner flekker på bladene og som kan forårsake at planten visner ned. Men som oftest drepes ikke løken. Videre kan snegler og liljebille skade plantene. Det tilrås å plukke bort disse og drepe dem. Kjemisk bekjempelse er uaktuelt i en hage. Liljebiller.