Fennikel

Botanisk beskrivelse

150-200 cm høy, urteaktig, flerårig plante, som dyrkes som ettårig hos oss, med en kraftig rotstokk og røtter som går dypt ned i jorda. Blågrønn eller litt rødlig, glatt, hul stengel med 3-4 dobbelt finnete blad med trådfine, lange avsnitt. Kjøttfulle, kraftige (særlig de nedre) bladslirer. Planten har en kraftig aromatisk duft og noe bitter smak.

Små, gule blomster som sitter i store, svakt hvelvete dobbeltskjermer som mangler svøpblad. Frukta en spaltefrukt med ovale delfrukter og inntil 1 cm lange, grønne eller brunfargete frø med 4 langsgående rygger.

Vekstkrav

Fennikel stiller få krav til jordsmonn, men den trives godt i en jevnt fuktig, næringsrik, godt sandholdig moldjord i sol og halvskygge. Den vokser også bra i t leirholdig jord og i både svakt sure og svakt basiske jordtyper.

Historie

Fennikel er en eldgammel kulturplante. Den har blitt dyrket i årtusner, både som en kulinarisk og medisinsk urt over store deler av Europa, Nord-Afrika og Asia. I Egypt er planten omtalt allerede på 1500-tallet i Ebers-papyrusrullene (medisinsk dokument som omhandler urter fra oldtidens Egypt). De gamle romerne spredte planten. De tok den med seg overalt hvor de dro. I dag dyrkes urten over hele den tempererte del av verden. Fennikel har også lange tradisjoner i Norge. Ved arkeologiske utgravninger i Gamlebyen i Oslo er det funnet fennikelfrø som er datert til cirka 1250.

Bruk

Fennikel er en flerbruksplante, da den dyrkes både for kulinarisk og dekorativ bruk. Av fennikkel brukes både blad, unge skudd, stilker, frukter og frø som smakstilsetning og til mat.

De friske bladene brukes ofte til å smaksette fisk, eggeretter, salater, sauser og supper, og kan brukes til te. Finhakkede blader er velegnet til å smaksette urtesmør. I middelhavsområdet brukes fennikel mye til sjømat- og skalldyrretter. Bladene beholder imidlertid ikke smaken når de tørkes.

De unge skuddene har en tekstur som ligner selleri, og de kan spises rå eller kokt i salater eller som en grønnsak. Det myke, saftige fruktkjøttet har en søtaktig smak, som anis. De kan brukes som dill.

Fruktene brukes som krydder i bakverk og frøene i forskjellige retter av kjøtt, fisk og sopp. I Italia brukes fruktene i pølser, forskjellige bakverk og i konfekter.

Fenikkelfrø, som inneholder en eterisk olje, har en sterk, aromatisk lukt og en søt smak. Frøene brukes i næringsmiddelindustrien til å smaksette søtsaker, drops (Kongen av Danmark), brennevin, blant annet akevitt og absint og i likører. Til mat brukes frøet i chutneyer, til sursylting og i bakverk, og det brukes i potet- og grønnsaksretter, til svine- og lammekjøtt, sammen med bønner, kål og suragurker. De malte frøene er en

Innen folkemedisinen har fennikelte eller frø blitt brukt, blant annet for å øke melkeproduksjonen hos ammende mødre, mot fordøyelsesbesvær og hoste.

Allergifare

Rapporter om helesproblemer ved hobbydyrking av koriander er ikke funnet.

Formering

Fennikel kan formeres med frø.

Underarter

Det finnes flere underarter av fennikel. De mest kjente er krydderfenikkel (F. vulgare ssp piperitum), knollfenikkel (F. vulgare ssp azoricum), med fortykket bladslire og -stilk, og hagefenikkel (F. vulgare ssp dulce).