Sareptasennep (Sennepskål)
Brassica junceaSynonyme navn er sennepskål, brun sennep og Brassica lanceolata. Slektsnavnet Brassica, latinsk navn på kål hos Cato, død149 år før Kristus. Artsnavnet juncea er avledet fra 'juncea' fra det greske ordet som betyr «rush-lignende». Første del av det norske navnet viser til byen Sarepta som ligger langs elven Volga syd for Volgograd i Russland. Derfor er planten også kjent som russisk sennep. Noen engelske navn er Mustard greens, Brown mustard, Chinese mustard, Indian mustard, Korean green mustard, Leaf mustard, Oriental mustard og Vegetable mustard.
60-80 cm høy, ettårig plante med opprette stengler, friskt grønne, sterkt flika blad og små, gule blomster i klaser. Sareptasennep utvikles av frø og blad fra planten sennepskål.
Brassica juncea (Sareptasennep) Foto: gbif.org
Botanisk beskrivelse
60-80 cm høy, ettårig plante med en friskt grønn stengel med en nedre del som er stivhåra. De rosettstilte basisbladene og de nedre stengelbladene er sterkt flika og stivhåra, mens de øvre stengelbladene er hele, tungeforma, tannet og smalner av mot basis.
Små, åpne, gule blomster som sitter i klaser. Blomsten har opprette, sprikende begerblad og 7-9 mm lange kronblad. Blomstring i mai-juni. Frukta er en 3-6 cm lang og 3-4 mm bred skulpe på et kort skaft, som er litt innsnørt mellom frøene, og som sitter i en rekke i hvert rom. Nebbet (griffelen) er spiss og 5-10 mm lang.
Sareptasennep er fremstilt av frø og blad fra grønnsakplanten sennepskål (Brassica juncea), og krydderet har en skarp, pepperlignende smak
Vekstkrav
Sareptasennep trives best i en jevnt fuktig, næringsrik, kalkrik, godt sandholdig moldjord på en vokseplass med sol og skygge.
Historie
Sennepskål har sin opprinnelse i Asia. At sareptasennep omtales som russisk sennep skyldes trolig at tradisjonen med å anvende planten kom til oss fra Russland. I Kina og India anvendes frøene, men mer til å framstille medisinske oljer enn til sennep. Der anvendes snarere bladene som krydder, blant annet til wok, supper og salater. Eksotiske bladgrønnsaker har blitt svært populært i Norge de siste tiårene. Sennepskål markedsføres ofte som sareptasennep.
Sennep har en lang historie som kulturplante, men den blir hovedskelig dyrket som en krydderplante. Grekerne anvendte sennepsfrø lenge før vår tidsregning, men det er romerne som har æren for spredningen nordover i Europa. De brakte med seg sine matvaner når de erobret nytt land, og på denne måten ble mange planter spredt. Senere var det vanlig å dyrke sennep i klosterhager. Planten var lett å dyrke, og allerede i middelalderen var frøene ett av få krydder som var i vanlig bruk også blant fattige folk.
Sennepsfrøet er også omtalt i Bibelen (Lukas 13.18-19) der Jesus sier: «Hvordan er Guds rike? Og hva skal jeg sammenligne det med? Det er som et sennepsfrø som en mann tok og kastet i hagen sin. Og det vokste og ble et stort tre, og himmelens fugler holdt seg til i dets grener».
Bruk
Sennepsplanten utnyttes over store deler av verden. Det er frøene, spirer og unge blader som brukes. Frøene har en skarp og pepperaktig smak. Bladene er mye brukt i salater.
Frøene brukes spesielt til sennepssaus og i sennep. Knuste frø er også velegnet til å gni inn i kjøtt og fet fisk før steking eller grilling. Ved oppvarming får frøene en mildere, nøtteaktig smak. I sursyltede grønnsaker, sursild og kryddersild, er sennepsfrø en selvfølge. Frøene brukes ellers til smaksetting av sauser, blant annet til lutefisk, gravet fisk og røkt svinekjøtt.
Sennepsfrø er en viktig ingrediens i flere krydderblandinger, blant annet karri og grillkrydder.
Allergifare
Rapporter om helseproblemer ved hobbydyrking av sareptasennep er ikke funnet.
Formering
Sareptasennep kan formeres med frø og ved deling.
