Persille

Botanisk beskrivelse av persille

30-60 cm høy, urteaktig, 2-årig plante, som dyrkes som en ettårig plante, med en blek, søt, kjøttfull pålerot. Stengelen er glatt og greinet. Det første året dannes en rosett ved basis med blanke, mørkegrønne, snaue, 10-25 cm lange, dobbeltfinnete blad, hvor de nedre har et 3-kantet omriss. Bladene hos kruspersille er sterkt krusete, mens glattbladet persille og rotpersille har flate og dypt snittede blad. Persille har en aromatisk krydderduft.

Det andre året dannes 50-75 cm høye, snaue, hule blomsterstengler med gulgrønne blomster som sitter i 3-10 cm brede, toppstilte skjermer. Etter blomstring dannes frukter og frø. Fruktene er små, runde spaltefrukter som deler seg i grågrønne, eggrunde, flate, 2-3 mm lange frø. Frøene inneholder en eterisk olje (mest apiol), som er fargeløs, gul, grønnaktig eller brunaktig med en krydret. skarp smak. Etter frømodning er det normalt at planten dør.

Varieteter (varianter) av persille

Kruspersille (Petroselinum crispum var. crispum). Et synonymt navn er Apium crispum. Kruspersille er 20-30 cm høy med sterkt krusete, mørkegrønne blad med en karakteristisk, god krydderduft og kryddersmak.

Bladpersille eller glattbladet persille (Petroselinum crispum var. neapolitanum) Synonyme navn er italiensk persille, fransk persille og Apium latifolium. Persille med glatte blad som ligner på korianderblad. Denne varianten er ikke like dekorativ som kantplante, som den mer kjente kruspersillen, men den har en sterkere smak og foretrekkes ofte av kokker.

Rotpersille eller persillerot (Petroselinum crispum var. tuberosum). Et synonymt navn er Petroselinum crispum var. radicosum. Rotpersille har blad som ligner glattbladet persille og som brukes på samme måte. Men i tillegg har denne varianten en gulrotformede rot, som kan spises som en grønnsak. Røttene kokes på samme måte som pastinakk, mens smaken minner mer om sellerirot.

Vekstkrav

Persille trives best i en jevnt fuktig, men veldrenert, moldrik, næringsrik og gjerne kalkholdig jord på en vokseplass i sol eller halvskygge.

Historie

Trolig er persille den mest kjente krydderurten, da det er den mest brukte urten til matlaging. Allerede i oldtidens Egypt (Ebers-papyrusrullene, et medisinsk dokument fra ca. 1500, før vår tid) var persille en yndet krydderurt. I antikken var persille høyt verdsatt som medisinplante og afrodisiakum (midler som antas å øke den seksuelle lysten). Den ble også stukket inn i kranser og festgirlandere og brukt i religiøse seremonier. I det gamle Hellas og Roma ble persille tillagt magiske krefter

Først på 1600-tallet ble den vanlig i Norden. Til Norge kom den med munker i middelalderen og har i løpet av denne tiden blitt vår mest populære og anvendte krydderurt.

Bruk

Velkjent og populær krydderplante til matlaging og dekorasjon. Av persille brukes hele den overjordiske delen, både blad, rot, frukter og frø. En eterisk olje utvinnes mest fra frøene, men også fra bladene og rota av persille. Bladene brukes friske eller tørkede som krydder og garnityr (pynt til mat), roten som grønnsak og fruktene primært som medisin.

Persille kan kjøpes tørket eller frisk, og i potter som kan stå på kjøkkenbenken. Frisk kruspersille kan også dypfryses i luftfylte plastposer, og da kan bladene knuses før de tines. Finhakket persille kan også fryses i isterninger og brukes som krydder i sauser.

Urten brukes ofte som krydder i supper, eggretter, marinader, grønnsakretter, på nypoteter, sauser og farser, til kjøtt og fisk, og i urtesmør og salater. Som garnityr kan bladene brukes friske, eller friteres i olje til de er sprø.

Røttene av rotpersillen brukes på samme måte som pastinakk, eller som et godt krydder, blant annet sammen med rotselleri i grønnsaklapskaus.

Den eteriske oljen fra frøene og bladene av persille brukes av næringsmiddelindustrien i ulike matvarer, som pølser, hermetiske kjøttprodukter, pickles og grønnsakretter. Oljen brukes dessuten i parfymer for menn.

Til sist må nevnes at persille i medisinsk sammenheng har persille blitt brukt mot en rekke sykdommer, som for eksempel høyt blodtrykk, blærekatarr, nyrelidelser og malaria (frøene). Persille ble også benyttet til omslag mot svulster, betente sår og insektstikk, utblandet i fløte. Å tygge persilleblader for å få frisk pust har man gjort til alle tider, og fremdeles tygger man på bladene for å dempe hvitløksånde.

Allergifare

Rapporter om helesproblemer ved hobbydyrking av persille er ikke funnet. Men frøene må ikke spises da de inneholder giftige stoffer.

Formering

Persille en enelt å formere med frø. Kruspersille formeres med frø som sås innendørs tidlig på våren, eller direkte på voksestedet etter at jorda er blitt varm. Rotpersille bør sås på voksestedet og tynnes mens plantene er små. Frøene trenger fra 2 til 8 uker på å spire, avhengig av temperaturen.