Kryddertimian

Thymus vulgaris hører naturlig heime i det vestlige Middelhavsområdet, men vokser nå vilt i hele Sør-Europa, hvor man kan finne den opp til 1000 meters høyde. Timian dyrkes som krydderplante over det meste av verden.

Botanisk beskrivelse

25-40 cm høy, eviggrønn, flerårig, halvbusk, som ofte dyrkes som ettårig. Opprett, 4-kantete, litt treaktige stengler og motsatte, elliptiske, hårete, stilkete blad med en bølget kant. Hele planten dufter sterkt aromatisk.

Hvite, rosa eller lilla blomster som sitter i tett sammen i glisne hoder, i juni-juli. Blomsten har et beger med korte hår. Frukta er en spaltefrukt.

Vekstkrav og klimasone

Kryddertimian er en nøysom og villig plante som trives best på en solrik vokseplass i en tørr, veldrenert, sandrik, mager og kalkfattig jord. Tørketålende plante som kan vokse i tynne jordlag.

Thymus vulgaris tilrås plantet til klimasone H4.

Historie

Timian er blant de eldste medisin- og krydderurtene vi kjenner til. Allerede for 7000 år siden ble den omtalt av sumererne. Planten var også kjent hos de gamle egypterne, hvor den omtales i Ebers-papyrusrullene (medisinsk dokument som omhandler urter fra oldtidens Egypt, ca. 1500 før kristus). Egypterne brukte timian blant annet til balsamering. Ifølge de gamle grekerne skulle timian gi mot og beskytte mot sykdom og skader.

Timianolje inneholder bakteriehemmende og slimløsende stoffer og blir brukt mot forkjølelse. Innen folkemedisinen blir den også brukt mot blant annet kramper, hodepine, diare og fordøyelsesplager.

Bruk

Av kryddertimian er bladene som brukes, enten friske eller tørkede. Blomstene kan også anvendes. Smaken er sterkt aromatisk. Timian er en av få urter som beholder smaken ved tørking. Tørket timian har en skarpere og mer intens smak enn frisk timian. Det viktigste smaksstoffet i timian er tymol, og det er dette som gir den karakteristiske smaken.

Timian har lang tradisjon som smakstilsetning i hele Europa og rundt Middelhavet, og er ett av få krydder som også har opprinnelse i nordlige strøk. Bruken er også utbredt på det amerikanske kontinent, spesielt i det kreolske kjøkken og på øyene i Karibia. På Jamaica inngår timian i den lokale krydderblandingen jerk.

Krydderet passer til vilt, svin, lam, pølser, fisk, fjærkre, pizza og i gryteretter, supper, tomatsauser, pastasauser og marinader. Tørket timian tåler godt varmebehandling og egner seg godt til retter som skal koke lenge. Timian kan også brukes til smaksetting av eddik og pickles.

Urteblandingene bouquet garni og herbes de Provence inneholder alltid timian. Arabiske urteblandinger som zatar og dukka kan også inneholde timian.

Av timian utvinnes olje som brukes innen aromaterapi, legemiddel- og parfymeindustrien.

Til sist må nevnes at plantens sterke duft tiltrekker seg bier, humler og sommerfugler.

Allergi- og giftfare

For Thymus eksisterer ingen opplysninger om helseproblemer ved dyrking. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Formering

Timian formeres ved deling om høsten eller stiklinger om våren.

Sort

Thymus vulgaris ‘Compactum’ er en fransk sort med tettere vekst, og som brukes som et bonsaitre.