Gul klokkebusk ‘Amur’
Weigela middendorffiana‘Amur’Et synonymt navn er Diervilla middendorffiana. Slektsnavnet Weigela er etter den tyske botanikkprofessoren Christian Ehrenfried vom Weigel (1748-1831). Artsnavnet middendorffiana er etter den russiske zoologen Alexander Theodor von Middendorff (1815-94). Sorten ‘Amur’ er en norsk sort. På svensk heter planten gullprakttry og i England kalles planten Middendorff Weigela.
150-200 cm høy busk med tett, forgreinet vekst, motsatte sittende blad og blekgule klokkeformete blomster. Allergivennlig, nøysom plante for en solrik plass. Klimasone: H5 i innlandet og H6 ved kysten.
Plantebeskrivelse
150–200 cm høy busk med tett, forgreinet vekst. Kvister med grågul, avskallende bark og motsatte, nær sittende, elliptiske, spisse, sagtannete blad. Tallrike, skjeve, blekgule klokkeformete blomster med oransje tegninger fra mai-august. Linseformete, opprette kapselfrukter i september -oktober.
Vekstkrav og klimasone
Gul klokkebusk er en nøysom busk som trives på en solrik plass med jevnt fuktig jord.
Busken tilrås plantet til klimasone H5 i innlandet og H6 langs kysten.
Bruksområder
Klokkebusk plantes ofte i buskgrupper. Planteavstand i gruppe: 1-1,5 m. God plante i kyststrøk.
Allergi- og giftfare
Slekta Weigela er en allergivennlig slekt. Det er ingen kjente rapporter om helseproblemer ved dyrking. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.
Beskjæring
Vinterskadde greiner bør fjernes om våren, men annen beskjæring er unødvendig. Siden blomsterknoppene dannes i sesongen før blomstring, bør en beskjæring med tanke på fornyelse av busken, gjøres på forsommeren like etter at blomstringa er over. En fornyelse kan skje ved at noen eldre greiner skjæres helt bort.
Formering
Klokkebusk formeres vegetativt, helst med skuddstiklinger (grønnstiklinger), som skjæres i vekstsesongen.