‘Nina Weibull’, klaserose
Rosa ‘Nina Weibull’®Sortsnavnet har vært varemerkebeskyttet. Slektsnavnet Rosa er et gammelt latinsk navn på slekta, opprinnelig kanskje fra et keltisk ord som betyr «rød». Kultivarnavnet Nina Weibull’ har rosen fått fra sin danske foredler.
60-80 cm høy, opprett, livskraftig klaserose med buskaktig vekst, blanke blader og mørkerøde, fylte blomster. Gjenblomstrer helt til frosten kommer. God i gruppeplantninger. Klimasone: H5.
Rosa 'Nina Weibull'
Rosa 'Nina Weibull'
Rosa 'Nina Weibull'
Rosa 'Nina Weibull'
Plantebeskrivelse
60-80 cm høy klaserose med en livskraftig, buskaktig voksemåte, og mørke, blanke blader. Middels store, sterkt mørkerøde, fylte blomster med en svært svak søtlig duft. Blomstene som holder godt på fargen, kommer vanligvis i klaser på3-10 , men av og til i enorme buketter på inntil 30. Den har bra remontering (gjenblomstring), og blomstrer nesten kontinuerlig til frosten kommer. Alle plantene blomstrer i samme høyde.
Vekstkrav og klimasone
Klaseroser trives best i minst 50 cm dyp, godt drenert, kalkholdig blandingsjord på en solrik, vindskjermet plass. Blandingsjord kan være en sammensetning av mold, sand og leire. Roser trives ikke i ren leirjord. Roser må gjødsles årlig. En hovedgjødsling om våren og en svakere gjødsling ut i juli, med klorfattig fullgjødsel («Hagegjødsel»). Andre gjødselslag kan også brukes. Kalkrik jord kan føre til klorose (gule bladflekker) hos noen rosetyper.
Rosa ‘Nina Weibull’ kan plantes til klimasone H5.
Bruksområder
Klaseroser kan med fordel plantes flere sammen i en gruppe, med en planteavstand på 40-50 cm. ‘Nina Weibull’ blir aldri svært høy, og er derfor fin til masseplantninger. Sorten er ikke den beste i regn, men klarer seg ok. Den er en populær hageplante. Rosen er fortsatt den mest populære røde klaserosen i Skandinavia. Den blir dyrket fra Finland til Island på grunn av sin herdighet og sunnhet.
Allergifare
Det er ingen allergifare med klaserosen ‘Nina Weibull’.
Beskjæring
Klaseroser må beskjæres årlig om våren, ned til 15-20 cm.. Først fjernes alle døde greiner. Delvis døde greiner skjæres deretter tilbake til frisk ved. Svært tynne skudd fjernes helt. Skudd med grovere torner som kommer fra under podestedet, såkalte villskudd, må fjernes helt. Helst bør de rives av, da vil de ikke vokse ut på nytt. Utover sommeren når visne blomster kommer til syne, bør disse helst klippes bort. Dette vil gi en bedre og lengre blomstring (remontering).
Formering
Klaseroser formeres oftest med poding, mest okulasjon (knoppoding).
Sykdommer og skadedyr
Den er mottakelig for stråleflekk, som skyldes en sopp.
