Vi bruker cookies for å gjøre din opplevelse av nettstedet så bra som mulig. Ved å bruke dette nettstedet samtykker du i vår bruk av cookies.

‘Rosali’, klaserose

Rosa ‘Rosali’

Et synonymt navn er Rosa ‘Rosali’ 83. Sortsnavnet er varemerkebeskyttet. Slektsnavnet Rosa er et gammelt latinsk navn på slekta, opprinnelig kanskje fra et keltisk ord som betyr «rød». Kultivarnavnet ‘Rosali’ 83 har rosen fått fra sin foredler.

Hjemsted/Opphav Klaserosen ‘Rosali’ 83’ er en tysk hybrid (krysning), som ble foredlet fram av tyske Mathias Tantau i 1983.

50-60 cm høy, buskaktig, remonterende klaserose med blankt, mørkegrønt bladverk og lysrosa, fylte blomster med epleduft. Remonterer helt til frosten kommer. God i gruppeplantninger. Klimasone: H5.

  • Klaserosa 'Rosali'

Plantebeskrivelse

50-60 cm høy, buskaktig klaserose med kompakt vekst. Mørkegrønne blad. Store, rosa, tettfylte blomster med sterk epleduft. Sorten er svært blomsterrik med god gjenblomstring (remontering). Blomstene er selvrensende.

Vekstkrav og klimasone

Klaseroser trives best i minst 50 cm dyp, godt drenert, kalkholdig blandingsjord på en solrik, vindskjermet plass. Blandingsjord kan være en sammensetning av mold, sand og leire. Roser trives ikke i ren leirjord. Roser må gjødsles årlig. En hovedgjødsling om våren og en svakere gjødsling ut i juli, med klorfattig fullgjødsel («Hagegjødsel»). Andre gjødselslag kan også brukes. Kalkrik jord kan føre til klorose (gule bladflekker) hos noen rosetyper.

Rosa ‘Rosali’ kan plantes til klimasone H5.

Bruksområder

Klaseroser kan med fordel plantes flere sammen i en gruppe, med en planteavstand på 40-50 cm. ‘Rosali’ 83’ benyttes både i større og mindre grupper, og i ulike plantekar.  Den er en rosa fargeklatt i hagen med sine vakre blomster i lys, rosa farge og gode duft. Sorten er svært populær i Europa på grunn av sin store blomsterrikdom og langvarige remontering (gjenblomstring).

Allergifare

Det er ingen allergifare med klaserosen ‘Rosali’ 83.

Beskjæring

Klaseroser må beskjæres årlig om våren, ned til 15-20 cm.. Først fjernes alle døde greiner. Delvis døde greiner skjæres deretter tilbake til frisk ved. Svært tynne skudd fjernes helt. Skudd med grovere torner som kommer fra under podestedet, såkalte villskudd, må fjernes helt. Helst bør de rives av, da vil de ikke vokse ut på nytt. Utover sommeren når visne blomster kommer til syne, bør disse helst klippes bort. Dette vil gi en bedre og lengre blomstring (remontering).

Formering

Klaseroser formeres oftest med poding, mest okulasjon (knoppoding).

Lignende planter

Våre nyeste artikler

Savner du en plante?

Kontakt oss