Krypkvein
Agrostis stoloniferaSynonyme navn er Agrostis alba auch. non, Agrostis filifolia og Agrostis patula. Slektsnavnet Agrostis er et gresk navn på et beitegras hos Homer, 800 f.Kr. Artsnavnet stolonifera betyr med utløpere, og planten setter rikelig med utløpere (stoloner). På svensk heter planten krypven, og engelske navn er Creeping Bent eller Creeping Bentgrass.
Flerårig, krypende gras med overjordiske utløpere og blomster i brunfiolette topper. Gras som trives i en næringsrik, sandholdig jord. Grasdekket reparer seg raskt etter skader. Velegnet gras for golfgreens og grastennisbaner. Klimasone:H4.
Krypkvein (Agrostis stolonifera) Foto: Wikipedia
Utbredelse i Norge
I Norge er krypkvein viltvoksende over hele landet. Den er mest vanlig langs kysten på havstrand og andre fuktige steder. Men den finnes helt opp til 1000 meter over havet.
Plantebeskrivelse
35 cm høyt, flerårig gras, med lange, krypende overjordiske utløpere, (stoloner), knebøyde strå og blad som ligner engkvein. Bladene er sammenrullet i bladsliren og har en 2-4 mm lang slirehinne. De enblomstrete småaksene (2-3 mm), sitter i en smal, gulgrønn eller brunfiolett topp, i juli. Inneragnene er litt lengre enn forbladet, og snerp mangler oftest.
Vekstkrav og klimasone
Krypkvein trives best i næringsrik, sandholdig, jevnt fuktig jord med pH mellom 5,5 og 6,5. Den vokser dårlig i skygge. Graset tåler korte perioder med isdekke, men dessverre fører dette til økt angrep av soppsykdommer.
Bruk
Arten danner et meget tett grasdekke som tåler svært lav klipping (2-3 mm). Krypkvein har svært dårlig slitestyrke, og graset egner seg ikke til bruksplener og fotballbaner. Arten anbefales til grasarealer hvor det stilles store krav til jevnhet og skuddtetthet, f.eks. golfgreens, grastennisbaner o.l. Skuddtettheten er svært høy hos krypkvein, 8 – 10 skudd pr. cm2. På slike areal bør arten såes i reinbestand. Her er det bare tunrapp som kan konkurrere med arten.
Siden krypkvein kontinuerlig danner nye røtter fra leddknutene på de overjordiske utløperne, vil grasdekket reparere seg raskt etter skader. Planten danner en tykk matte, som er aggressiv mot andre arter. Men arten danner også lett et såkalt filtlag (thatch), som består av døde og levende plantedeler som dannes mellom det grønne grasdekket og jorda under. Et slikt lag som hindrer luftveksling og vannfiltrasjon i jorda, må fjernes ved at grasdekket vertikalskjæres og sanddresses med jevne mellomrom. Vertikalskjæring fremmer også dannelsen av nye bladskudd.
Siden krypkvein er salttolerant, kan den også brukes i strandområder i Sør-Norge, sammen med kysttyper av rødsvingel.
Allergifare
Graset danner pollen, og graspollen er en såkalt «versting» for pollenallergikere.
Frøsåing
Krypkvein spirer normalt i løpet av 14 dager. Etableringen er langsom og etableringsprosenten er lav, bare 10 til 15 %. Anbefalt såmengde i reinbestand er 0,3- 0,5 kg pr. 100 m2. Tusenfrøvekta er om lag 0,09 gram.
