Alpeklematis (Alperanke)
Clematis alpina (Atragene-gruppen)Et synonymt navn er alperanke. Slektsnavnet Clematis kommer av gresk klema, som betyr ranke, og som viser til stenglenes slyngende voksemåte. Artsnavnet alpina betyr som vokser i fjellet, og som viser til at busken kommer fra alpine områder. Arten tilhører Atragene-gruppen innen klematis, som består av robuste, småblomstrete klematis. Også i Sverige heter planten alpeklematis, mens den i England kalles Alpine Clematis.
Kraftigvoksende, skyggetålende slyngplante som klatrer med slyngende bladskaft, 3-koplete blad, små blåfiolette blomster og sølvhårete frukter. Klimasone: H6 i innlandet og H7 ved kysten.
Om Atragene-gruppen
Nanvet Atragene er et eldgammelt gresk navn på en klematis (usikkert hvilken), som stammer fra filosofen Theophrastus (død 322 f.Kr.), som en gang gjorde opp ild med veden til «athragene».
Gruppen er et samlenavn for klematisarter og -sorter som er etter utvalg og/eller hybrider fra planter som tilhører den botaniske seksjonen Atragene. Mange arter har vært med i foredlingen av klematissortene, men de viktigste foreldreartene til sortene i denne gruppen er Clematis alpina (alpeklematis), Clematis koreana (koreansk klematis), Clematis macropetala (kronklematis), Clematis sibirica (sibirisk klematis) og Clematis chilisanensis (pagodeklematis).
Klematis som tilhører gruppen Atragene har blomster som er klokkeformede, enkle eller fylte, og sortene blomstrer om våren og forsommeren, på fjorårets skudd, ofte med svak gjenoppblomstring på sensommeren. Etter blomstring kommer dekorative, sølvfargede frøkapsler. De vokser godt under alle forhold, fra sol til skygge, og sortene har en god herdighet. Beskjæringen er svært sparsom hos sortene.
Plantebeskrivelse
3 – 5 m høy, løvfellende klatreplante som klatrer med slyngende bladskaft, som blir sittende igjen etter bladfall. Kantet kvist med motsatte knopper. Men planten kan også krype utover på bakken og danne en liten busk. Vokser langsomt de første årene, men kraftigere etter hvert. 3-koplete blad med 2-3 flikete småblad. Egg-lansettformete, 3–5 cm lange, grove, uregelmessig tannete småblad som nesten er sittende. Små, blåfiolette, røde eller hvite, nikkende, klokkeformete blomster (etter sort) i mai-juni. Blomstene, som sitter på fjorårets skudd, består av 4 fargete begerblad. Sølvhårete nøttefruker i bustete hoder i september-oktober.
Vekstkrav og klimasone
Alpeklematis er ei nøysom og villig plante som har små krav til jord og vokseplass, men den trives aller best i kalkholdig, næringsrik og jevnt fuktig jord, med en pH mellom 5,5 og 8. Jorda må være godt drenert. Selv om den tåler mye skygge, så blomstrer den best (men kortvarig) på solrik vokseplass.
Arten av Clematis alpina tilrås plantet til klimasone H6 i innlandet og H7 ved kysten.
Bruksområder
Clematis alpina egner seg godt til å dekke husvegger, murer, trestammer og pergola, og den dyrkes ofte i fjellhager og på naturtomter. Frodig plante også på en nordvendt vegg. Planteavstand: 2-4 m. På vegg eller glatte stokker må planten ha støtteverk å klatre etter. I Norge dyrkes alpeklematis i hele landet, med unntak av våre fjellbygder og vårt nordligste fylke.
Allergifare
Clematis er en allergivennlig slekt for pollenallergikere. Sammen med flere andre arter i soleiefamilien, kan klematis ved direkte kontakt være hud- og slimhinneirriterende. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.
Beskjæring
Alpeklematis vokser så kraftig at planten av og til må tynnes ved å fjerne greiner og begrenses noe i omfang. Alpeklematis med sorter blomstrer på fjorårsskudd, og den må skjæres like etter blomstring om de nye skuddene skal modnes til høsten.
Formering
Alpeklematis formeres med frø (noe uensartede planter) og skuddstiklinger (grønnstiklinger), som skjæres i vekstsesongen..
Sorter
Det er foredlet fram mange sorter av alpeklematis. De viktigste sortene som er i handelen er beskrevet under eget navn på nettsiden «Planteportalen.no».
Viltvoksende klematis i vår natur
Skogranke (Clematis sibirica), er viltvoksende i skogslier i Fåberg, Øyer og Ringebu i Gudbrandsdalen. 1 m høy, med en slyngende stengel med koplete blad som er hårete på undersiden. Gulhvite, 3-4 cm brede blomster.