Hybridklematis (Praktklematis)

Gruppeinndeling av praktklematis

Siden praktklematis er hybrider (krysninger) mellom flere ulike arter, er det ikke alltid kjent hvilke arter som er foreldre. Slekta klematis deles inn i 19 ulike grupper etter opphavet, mens de storblomstrete klematissortene deles inn i følgende grupper:

Florida-gruppen har opphav i Clematis florida (florida betyr blomstrende). Sortene som tilhører denne gruppa blir 2,5-3,5 m høye, med som regel fylte eller halvfylte blomster under hovedblomstringen. Men blomstene kan være enkle i en liten gjenblomstring (remontering) om høsten. Siden alle sorter i gruppen blomstrer på fjorårsved (2-årig ved), må de beskjæres om sommeren etter blomstring om neste års blomstring skal bli tilfredsstillende. Ingen av våre vanlige sorter hører til denne gruppa. Sortene i gruppa er lite vinterherdige.

Patens-gruppen har opphav i Clematis patens (patens betyr åpen, utstående). Sortene som tilhører denne gruppa blir 2-3,5 m høye og blomstrer fra midten av juni. Blomstene som er 15-25 cm brede, sitter enkeltvis og har brede, tilspissede bergblad som er hvite til pupurfargede, ofte med en mørk midtstripe på hvert begerblad. Siden alle sorter i gruppen blomstrer på fjorårsved (2-årig ved), må de beskjæres om sommeren etter blomstring om neste års blomstring skal bli tilfredsstillende. Etter å ha fjernet skadde, døde og svake greiner, skjæres greinene tilbake til kraftige knopper.

Sorter i denne gruppen som er vanlige hos oss er: Clematis ‘Lazurstern’ (H5-6) og Clematis ‘The President’ (H4-5). Se nærmere omtale under sorter.

Lanuginosa-gruppen har opphav i Clematis lanuginosa (lanuginosa betyr fint ullhåret). Sortene som tilhører denne gruppa blir 2,5-5 m høye og blomstrer på korte sideskudd på årets skudd (1-årig ved). Sortene blomstrer fra sommer til høst med store enkle eller doble blomster. Siden de fleste blomster sitter på fjorårsved (2-årig ved), bør de beskjæres om sommeren etter blomstring. Etter å ha fjernet skadde, døde og svake greiner, skjæres greinene tilbake til kraftige knopper.

Sorter i denne gruppen som er vanlige hos oss er: Clematis ‘Nelly Moser’ (H5-6) og Clematis ‘Madame le Coultre’ (Mme le Coultre) (H4). Se nærmere omtale under sorter.

Jackman-gruppen har opphav i Clematis x ‘Jackmanii’ (etter de engelske planteskolegartnerne George Jackman (1801-69) og sønnen George Jackman jr. (1837-87)). Hybriden har sannsynligvis Clematis lanuginosa og Cleatis viticella f. atrorubens (atrorubens betyr mørkt rødmende) som foreldre. Sortene blir 2-6 m høye og blomstrer på årsskudd (1-årig ved) fra midten av juli og utover høsten. Blomstene er 12-20 cm brede, som regel med 4 begerblad i fargene rosa, rødt, purpur eller blått. Beskjæring om våren før veksten tar til, og om ønskelig kan sortene skjæres ned til 30-40 cm over bakken.

Sorter fra denne gruppen som plantes hos oss er bant annet: Clematis ’Comtesse de Bouchaud’, (H5), Clematis ’ Ernest Markham’ (H5), Clematis ‘Gipsy Queen’ (H4), Clematis ‘Hagley Hybrid’ (H6) og Clematis ‘Jackmanii’ (H5-6). Se nærmere omtale under sorter.

Texensis-gruppen har opphav i Clematis texensis (t= fra Texas). Sortene er alle små busker eller stauder, som er treaktige nederst ved basis av stenglene. De er alle riktblomstrende på årsskudd. Sortene er så lite vinterherdige at de ikke er plantet i Norge.

Viticella-gruppen har opphav i Clematis viticella (Italiaklematis). Viticella er diminutiv for Vitis – liten vinstokk). Sortene blir 2,5-6 m høye, med blomster på årsskudd i juli-august. Blomstene er ca. 15 cm brede, enkle eller fylte i fargene hvitt, rødt og mørkt purpur. Begerbladene har oftere en mørkere midtstripe. Beskjæring om våren før veksten tar til, og om ønskelig kan sortene skjæres ned til 30-40 cm over bakken.

En sort fra denne gruppen som plantes hos oss er bant annet: Clematis ‘Ville de Lyon’ (H5). Se nærmere omtale under sorter.

Plantebeskrivelse

2-4 m høye, løvfellende klatreplanter som klatrer ved hjelp av slyngende bladskaft. Kantet kvist med motsatte knopper og 3-koplete blad. Om høsten felles bladplatene, mens bladstilkene blir sittende igjen. Store, klokkeformede blomster i hvite, gule, røde, blå og lilla farger (etter sort). Rik blomstring. Blomsten mangler kronblad, men består av oftest fire fargete, kronbladlignende begerblad og mange pollenbærere. Frukta er en sammensatt nøttefrukt med lange, sterkt hårete grifler (frøhaler).

Vekstkrav og klimasone

Hybridklematis er kravfulle vekster, som trives best i dyp, godt drenert, næringsrik og kalkrik jord i sol på lun plass. Den vokser også bra på en delvis skyggefull plass. Porøs moldjord med naturgjødsel eller godt omdanna kompost er gunstig. Vanning i tørre perioder. Det anbefales å plante klematishybridene 10-15 cm dypere enn de har stått i planteskolen. Klematis bør plantes slik at de får skygge på rothalsen, for eksempel bak en annen plante.

Klematishybridene tilrås dyrket til klimasone H3-6, alt etter sort.

Bruksområder

Clematis egner seg godt til å dekke husvegger, murer, trestammer og pergola, og den dyrkes ofte i fjellhager og på naturtomter. Planteavstand: 2-3 m. Planten må ha støtteverk å klatre i.

Klematis dyrkes i hele Sør-Norge, mest i snørike områder og ellers langs kysten til de beste områder i Troms. Selv om plantene fryser noe tilbake, betyr det lite. De nye skuddene som bærer blomstene, kommer nedenfra hos de fleste sorter.

Allergifare

Clematis er en allergivennlig slekt for pollenallergikere. Sammen med flere andre arter i soleiefamilien, kan klematis ved direkte kontakt være hud- og slimhinneirriterende. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Beskjæring

Klematishybridene må skjæres årlig for å blomstre regelmessig. De fleste blomstrer på årsskudd, og for disse er regelen at siste års skudd skjæres sterkt tilbake om våren før veksten tar til, slik at det bare blir igjen stubber med 1, 2 eller 3 par knopper på hvert skudd. Men noen sorter blomstrer både på års- og fjorårsskudd, og hos disse må en del skudd tynnes ut. Tidspunkt for skjæring er omtalt under de enkelte sorter.

Formering

Klematis formeres med skuddstiklinger (grønnstiklinger) som skjæres i vekstperioden.

Sykdommer og skadedyr

Visnesyke («klematisdøden»), er et kjent fenomen hos klematis. Friske planter visner plutselig og dør uten noen klar årsak. Podede planter er mest utsatt for visnesyke, muligens på grunn av dårlig vanntilførsel til podestedet eller av skadegjørere. Visnesyke er verst i tørre, varme somrer.

Nematoder («ål») på røttene kan hindre vatn- og næringsopptak hos klematis. Nematodene er mikroskopiske rundormer som lager ertestore galler på røttene. Smittede planter visner, og bør fjernes. Nematodene overvintrer i jord, og jorda bør skiftes ut før en ny planting.

Meldugg er en sopp som kan gi et belegg på alle deler av planten. Soppen er verst i tørre, varme somrer. Jevn jordfuktighet reduserer angrepet. Smittet plantemateriale bør fjernes om høsten.

Noen utvalgte navnesorter

Klematis ‘Gipsy Queen (Clematis ’Gipsy Queen’) –(Jackman-gruppen).

3,5-4 m høy klatreplante ,med mørk, blålilla blomster med rødlige striper. Blomstring fra juli til oktober. Beskjæring om våren før veksten tar til, og om ønskelig kan sortene skjæres ned til 30-40 cm over bakken. Klimasone: H4.

Clematis ‘Hagley Hybrid’

Hybridklematis ’Hagley Hybrid’  (Clematis ’Hagley Hybrid’)  – (Jackmanii-gr.)

2-3 m høy klatreplante med 8-12 cm, enkeltvise, rosa blomster i juli-sept.  Blomstrer på årsskudd, og skjæres om våren før veksten tar til, ned til 10-15 cm. Mottakelig for mjøldogg og visnesyke. Klimasone: H6.

Clematis ‘Jackmanii’ (Hybridklematis)

Hybridklematis ’Jackmanii’ – Clematis ’Jackmanii’– (Jackmanii-gruppen)

2,5-3,5 m høy klatreplante med inntil 3 m lange greiner, 3-delte blad og oftest med 2-delte sideblad. 10 cm brede, mørkt fiolettblå blomster i juli-september, som vender nedover. Blomstrer på 1-årig skudd, men likevel mest blomsterrik på eldre greiner. Skjæres om våren før veksten tar til, ned til 30-40 cm. Mottakelig for mjøldogg. Klimasone: H5-6.

Hybridklematis ’Nelly Moser’ – Clematis ’Nelly Moser’– (Lanuginosa-gruppen)

3-4 m høy klatreplante med 3-koplete blad. Klatrer med bladstilkene, men må ha støtte.  15-20 cm brede, hvitrosa blomster med røde band langs midten av hvert kronblad i juni-juli. Den gjenblomstrer noe på sensommeren (september). Siden den mest blomstrer på fjorårsskudd, må kraftig vårskjæring unngås, kun eventuelt en forsiktig uttynning av greiner bør skje om våren. Halvskygge. Mottakelig for mjøldogg og visnesyke. Klimasone: H5-6.

Klematis ‘Mme le Coultre’    Foto Vestplant

Klematis ‘Mme le Coultre’ – Clematis ‘Mme le Coultre’ (Launginosa-gruppen)

3,5-4 m høy klatreplante,med store, hvite blomster. Blomstring fra juli til september. Beskjæres om våren før veksten tar til. Etter å ha fjernet skadde, døde og svake greiner, skjæres greinene tilbake til kraftige knopper. Klimasone: H4.

Clematis ‘Ville de Lyon’

Hybridklematis ’Ville de Lyon’  – Clematis ’Ville de Lyon’– (Viticella-gruppen)

3-4 m høy klatreplante med 3-4 m lange greiner og 3-koplete blad. Klatrer med bladstilkene, men må bindes opp.  10-15 cm brede, sterkt røde blomster i juli-sept. Sorten blomstrer på nye skudd, og den skjæres ned til 20-30 cm før veksten tar til om våren. Mottakelig for mjøldogg og visnesyke. Blomstene er godt egnet til snitt. Klimasone: H5.

Clematis ‘The President’

Hybridklematis ’The President’  – Clematis ’The President’ – (Patens-gruppen)

3-4 m høy klatreplante med kantet kvist og koplete blad. ‘The President, blomstrer med store, mørkeblå til fiolettblå blomster fra juli til september. Blomstene som sitter på både års- og fjorårsskudd, vender oppover. Blomstringen skjer oftest i to omganger. Beskjæring gjøres etter første blomstring i juni-juli. ottakelig for mjøldogg og visnesyke. Klimasone: H4-5.

Clematis ‘Lasurstern’

Hybridklematis ’Lasurstern’  – Clematis ’Lasurstern’ – (Patens-gruppen)

3 m høy klatreplante med kantet kvist og koplete blad. ‘Lasurstern’ blomstrer med lavendelblå blomster i mai-juni og igjen i september. Blomstene sitter på både års- og fjorårsskudd, og blomstringen skjer oftest i to omganger. Beskjæring gjøres etter første blomstring i juni-juli. Mottakelig for mjøldogg og visnesyke. Klimasone: H5-6.

Clematis ‘Comtesse de Bouchaud’

Hybridklematis ’Comtesse de Bouchaud’ – Clematis ’ Comtesse de Bouchaud’– (Jackmanii-gruppen)

2-3 m høy klatreplante med kantet kvist og 3-koplete blad. Rosa, 10-14 cm brede blomster i juli-sept.  Blomstrer på årsskudd, og skjæres om våren, ned til 10-15 cm. Mottakelig for mjøldogg og visnesyke. Klimasone: H5.

Clematis ‘Ernest Markham’

Hybridklematis ’Ernest Markham’ – Clematis ’ Ernest Markham’– (Jackmanii-gr.)

3-4 m høy klatreplante med kantet kvist og 3-koplete blad. Vinrøde, 10-14 cm brede blomster i juli-september Blomstrer på årsskudd, og skjæres om våren, ned til 10-15 cm. Mottakelig for mjøldogg og visnesyke. Klimasone: H5.